Anne C. Olsen 
Etterforskning har gitt politiet et gjennombrudd i drapet på Knut Kristiansen. Den norske lingvisten ble funnet drept i hjemmet sitt på Sandaker i 1999.
– Vi har fått nye svar, og ut fra det samlede bevisbildet mener vi nå vi er sikre på hvem gjerningspersonen var, sier Politiet i en pressemenlding.
Knut Kristiansen ble drept som følge av grov vold. Han var en 71 år gammel språkforsker, og ble funnet drept i leiligheten sin på Sandaker tirsdag ettermiddag 20. juli 1999.
Det var ingen spor på åstedet som tydet på innbrudd eller ulovlig inntrenging i leiligheten. Ut fra etterforskningen mener politiet at kun Knut Kristiansen og gjerningspersonen var til stede, og at Knut Kristiansen slapp vedkommende inn.
Politiet hadde et vanskelig utgangspunkt, fordi Knut først ble funnet om lag to uker etter dagen de antar drapet skjedde – 4. juli 1999.
Etterforskningsgruppen for uløste saker i Oslo politidistrikt har jobbet med saken i omtrent to år. De har gått grundig gjennom alt materialet for å se om det fantes potensiale for ytterligere etterforskningsskritt eller metoder, spesielt med hensyn til dagens DNA-teknologi.
Ikke kjent med relasjonen mellom gjerningsperson og Kristiansen
Gjerningspersonen var en norsk mann fra Oslo som på drapstidspunktet var i midten av 40-årene. Politiet mener han ikke bodde så langt unna Knut Kristiansen den gang. Mannen døde året etter drapet
– Vi vet ikke hvilken relasjon eller kjennskap det var mellom mannen og Knut Kristiansen i forkant av drapet i juli 1999, sier Politiet.
Nye etterforskningsskritt og ny DNA-teknologi
Ved hjelp av nye etterforskningsskritt og ny DNA-teknologi fikk politiet ny utvikling i saken.
For første gang har politiet også brukt slektsgranskning som et verktøy for å gi ny retning i etterforskningen.
Etter drapet på Knut i 1999, sikret politiet DNA-spor på åstedet, som de mente måtte stamme fra én gjerningsperson.
Analyser ga aldri treff i DNA-registeret. I de senere år har politiet gjort flere forsøk på å identifisere den ukjente DNA-profilen, ettersom DNA-teknologien har utviklet seg.
– Vi fikk etter hvert flere indikasjoner på biologisk opprinnelse og utseende, uten at det ga oss et navn, opplyser Politiet.
Da de gikk gjennom saken på nytt i 2020, hadde de allerede startet å undersøke muligheten for å bruke slektsdatabaser for flere indikasjoner om hvem vår ukjente DNA-profil kunne tilhøre.
Slektsgranskning pekte retning i etterforskningen
Da metoden skulle prøves ut i et pilotprosjekt ved Kripos, etter mandat fra Riksadvokaten, ble saken innlemmet i dette samarbeidsprosjektet – der spisskompetanse fra Oslo universitetssykehus og Arkivverket er helt sentrale.
Gjennom slektsgranskning og andre etterforskningsskritt, klarte politiet til slutt å komme fram til en person de ønsket å se nærmere på.
Slektsgranskningen pekte retning, og selve gjennombruddet kom da vi sammenlignet og fikk treff mellom DNA-profilen fra åstedet. DNA-sporet politiet sammenlignet med lå oppbevart i en gammel voldssak i et annet politidistrikt, der denne mannen var involvert.
Anerkjent forsker
VG skriver at Kristiansen var en anerkjent forsker.
– Han var også kjent som en omgjengelig mann, som gjerne tok kontakt med mennesker han møtte fra alle samfunnslag, med ulike utfordringer, opplyser politiinspektør Grete Lien Metlid på pressekonferansen.
Politiet ser derfor ikke bort fra at kontakten kan ha sprunget ut fra en slik relasjon, som kan ha ledet til et tilfeldig eller avtalt besøk hos Knut Kristiansen.
Familiens bistandsadvokat John Christian Elden sier det er godt for familien å få svar:
– På vegne av familien vil jeg takke politiet for grundig og kreativt arbeid i etterforskningen. Dette er en kombinasjon av moderne DNA-teknologi og et våkent etterforskerhode som har gitt en løsning og som gjorde det mulig å koble sammen opplysningene. Det har vært en verkebyll for familien i 24 år, og nå er det mulig å få fred, skriver Elden til VG.
Navnet på gjerningsmannen er ikke offentliggjort, men mannen var kjent av politiet og hadde en historie med psykiatri.