Anne C. Olsen 
Fredag presenterte politiet årsrapporten om hatkriminalitet i Norge i 2022.
– Politiet jobber kontinuerlig med å forebygge, avdekke og bekjempe hatkriminalitet. Hatkriminalitet bidrar til utenforskap og avstand mellom grupper i samfunnet, noe som påvirker frihet, likeverd og deltakelse i offentligheten, sier politimester Ida Melbo Øystese i pressemeldingen der Politiet presenterer funnene.
Årsrapporten omhandler forhold som er anmeldt som hatkriminalitet. Politiet mener det er grunn til å tro at det er mørketall, og at noe hatkriminalitet derfor ikke blir anmeldt.
Samtidig favner ikke alle handlinger som anmeldes og registreres som hatkriminalitet av straffelovens bestemmelser. Rapporten gir derfor ikke et fullstendig bilde på omfanget av hatkriminalitet i Norge.
– Den årlige hatkrimrapporten er viktig for å øke kunnskapen om denne type kriminalitet, og dermed også et viktig kunnskapsgrunnlag som vi kan bruke for å forebygge og bekjempe hatkriminalitet, sier politimester Øystese.
Hovedfunn i den nasjonale årsrapporten
- Det ble registrert 923 anmeldelser med et hatmotiv i 2022
- Det er en økning på 13% sammenliknet med 2021
- Hatefulle ytringer utgjør 42% av alle registrerte anmeldelser i 2022
- Ulike typer vold, inkludert trusler, utgjør ca. 30% av anmeldelsene
- Hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse er det vanligste hatmotivet og utgjør 55 % av alle registrerte hatmotiv, deretter kommer seksuell orientering som utgjør 21%
- Det er grunn til å merke seg at det de to siste årene har det vært en markant økning i antall anmeldelser på grunnlaget seksuell orientering som hatmotiv
- Et positivt trekk i straffesaksbehandlingen er at samtidig som antall saker øker i 2022, har saksbehandlingstiden gått ned og oppklaringsprosenten gått opp innenfor saker kodet som hatkriminalitet
I Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv står det at hatkriminalitet fremdeles skal vies særskilt oppmerksomhet. Etterforskning av hatkriminalitet har høy prioritet og politiet tar denne type saker på alvor.
– Hatkriminalitet rammer både den enkelte fornærmede, men sprer også utrygghet og frykt for grupper som identifiserer seg med de fornærmede. Det er vår plikt som politi å ta hatkriminalitet på alvor. Skal vi leve frie liv må vi alle kunne delta i den offentlige debatten og bevege oss fritt uten å bli utsatt for hatefulle ytringer og hatkrim, sier politimester Øystese.
Spesielle utviklingstrekk – økning i hatefulle ytringer mot LHBT+
Sammenlignet med første halvår i 2022 ble det i andre halvår 2022 registrert en tredobling i antall anmeldelser for hatefulle ytringer på grunnlagene seksuell orientering, og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det antas at økningen kan ha sammenheng med terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.
I første halvår av 2023 har vi registrert en ytterligere økning i straffesaker som gjelder grunnlagene seksuell orientering og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk sammenlignet med første halvår 2022.
Det er uvisst om den markante økningen betyr at det ble begått flere straffbare handlinger, eller om det kan begrunnes i økt tilbøyelighet til å anmelde hatefulle ytringer etter terrorangrepet.
– Økningen av hatefulle ytringer med hatmotiv seksuell orientering, og kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet ser vi alvorlig på og er ekstra aktuelt siden vi er nå er inne i årets Pride-feiringer. Politiet skal gjøre vårt ytterste for å lage en trygg og sikker ramme rundt årets feiringer og arrangementer under Pride, sier politimester Øystese.
Hele rapporten finnes her.