Stortingsrepresentantene kan snart få en ny årslønn på 1.272.209 kroner. Samtidig foreslås det at statsministerens lønn økes til over 2,2 millioner kroner i året.
Forslaget kommer fra Stortingets godtgjøringsutvalg, som anbefaler en lønnsøkning på 4,4 prosent for stortingsrepresentanter, statsråder og statsministeren.
For mange nordmenn som opplever høyere priser på mat, strøm og andre nødvendige utgifter, er det særlig kronebeløpene som vekker oppmerksomhet.
Her er den nye millionlønna
Dersom forslaget blir vedtatt, vil stortingsrepresentantene få en årslønn på 1.272.209 kroner.
Statsrådene vil få 1.815.703 kroner i året, mens statsministerens lønn foreslås økt til 2.234.978 kroner.
Selv om prosentøkningen er den samme som i frontfaget, blir utslaget betydelig når lønningene allerede ligger på et høyt nivå.
For stortingsrepresentantene betyr det en lønnsøkning på 57.232 kroner i året. Statsrådene får 81.683 kroner mer, mens statsministeren kan få hele 100.544 kroner ekstra.
Forslaget skal behandles og stemmes over i Stortinget før sommerferien.
Rødt raser mot lønnsøkningen
Ikke alle mener dette er riktig tidspunkt for en slik lønnsøkning.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen retter skarp kritikk mot forslaget.
– Dette er kvalmt. Nok ett år markerer stortingsrepresentantene siste arbeidsdag før ferien med å gi seg selv en skikkelig lønnsøkning som barnehageansatte, renholdere og servitører bare kan drømme om, sier Martinussen til Dagbladet.
Hun mener mange vanlige arbeidstakere opplever en helt annen økonomisk virkelighet enn landets politikere.
– Jeg forventer at det samme skjer i år, og at det hele krones med det pinlige skue av at ingen partier tar ordet i debatten for å forsvare sin egen superlønn, sier hun.
Vil kutte politikernes lønn med hundretusener
Også SV har uttrykt bekymring for hvordan politikernes lønninger utvikler seg.
Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa mener dagens system gjør at stortingsrepresentantene gradvis trekker fra resten av befolkningen.
Hun foreslår at stortingslønna i stedet skal knyttes til det som kalles niprosentdesilen i Norge – et nivå som skal sikre at politikerne ikke er blant de ti prosent best betalte i landet.
Dersom en slik modell hadde vært brukt i dag, ville stortingslønna blitt redusert med rundt 200.000 kroner. Statsrådenes lønn ville blitt kuttet med rundt 400.000 kroner, mens statsministerens lønn ville blitt redusert med omtrent en halv million kroner.
Derfor blir lønnshoppet så stort
Forslaget bygger på en lønnsvekst på 4,4 prosent – det samme som frontfaget har lagt til grunn i årets lønnsoppgjør.
Men når lønnsnivået allerede er høyt, blir også økningene store i kroner og øre.
Mens mange arbeidstakere får noen få tusenlapper ekstra i året, gir samme prosentvise økning titusenvis av kroner for stortingsrepresentanter og over 100.000 kroner for statsministeren.
Det er nettopp dette som gjør debatten så betent.
Nå skal politikerne stemme over egen lønn
Den endelige avgjørelsen ligger hos Stortinget selv.
Historisk har slike forslag nesten alltid blitt vedtatt uten store endringer, men i år kan debatten bli mer opphetet enn vanlig.
Rødt varsler allerede motstand, og partiet har flere ganger foreslått både lønnskutt og lønnsfrys for stortingsrepresentanter.
Om flertallet velger å følge godtgjøringsutvalgets anbefaling, vil stortingsrepresentantene få sin nye lønn allerede fra i år.
For mange velgere er spørsmålet likevel det samme som tidligere: Bør politikerne tjene så mye mer enn dem de representerer?
