Eivind Skår Ertesvåg 
Politimannen Emil Schyberg jobber i politiets innsatsgruppe hos södra Stockholm politikammer, og ser daglig hva vold og kriminalitet kan medføre av sorg, skade og redsel i samfunnet. Når han så også ser hvilket straffenivå domstolene har valgt å legge seg på, i kombinasjon med politikernes løfter om strengere straffer, kunne han ikke stå passiv og kikke på lenger.
FOTO: PRIVAT OG ALEX LJUNGDAHL
Han følte han måtte gjøre noe, og nå går hans debattinnlegg i den svenske avisen Expressen som en farsott på internett.
Emil Schuberg skriver følgende;
«Jeg jobber som innsatspoliti og ser angrepene mot utrykningspersonell dessverre er blitt mer og mer vanlig de siste årene. Kriminaliteten rent generelt er også noe jeg opplever blir verre – med gruppevoldtekter, skuddløsninger og angrep med håndgranater, for å nevne noe.
Domstolene dømmer som regel for lave straffer.
Du tenker kanskje jeg burde være glad og fornøyd over politikernes siste utspill om høyere straffer? Svaret er nei, ikke spesielt. Jeg er selvfølgelig for hardere straffer for å imøtekomme dagens stadig grovere kriminalitet, men så lenge vi har et system hvor domstolene regelmessig idømmer straffer lavere enn minimumsstraffen kan jeg ikke ta disse utspillene særlig seriøse.
Dette til tross for at det i straffeloven står følgende;
«Straffen skal fastsettes innenfor rammen av gjeldende strafferamme, på grunnlag av en jevn anvendelse av loven, ut fra ugjerningens, eller den samlede strafferammens anvendelse.» (Svensk straffelov 29. kapittel 1§).
Når jeg så møter allmennheten er det mange som har den oppfattelse av at minimumsstraffen skal være nettopp det – en minimumsstraff. At det da ikke alltid er slik i virkeligheten kan tillegges denne linjen i straffeloven;
«Hvis det er påkrevet av hensyn til ugjerningens strafferamme, kan det idømmes mildere straff en hva som er normalt for tilsvarende ugjerning.» (Svensk straffelov 20. kapittel 3§).
Dette er åpenbart hyppig brukt, og vi ser ofte gjerningsmenn som dømmes til straffer under minimum. Så i stedet for å øke strafferammene lurer jeg på hvorfor politikerne ikke finner frem lovene for å komme problemene til livs? Hvorfor endrer ikke politikerne det faktum at en gjerningsmann dømmes til straffer under minimum?
I mitt yrke treffer jeg og mine kolleger daglig multikriminelle personer som gjør seg skyldige i forbrytelser om igjen og om igjen. De endrer mange av ofrenes liv for alltid. Men til tross for mange av forbrytelsene er svært grove, ser vi gjerningsmannen tilbake på gaten kort tid etter.
Tiende fyllekjøring? Da holder det med tilsynsdom
Vi pågriper dem, etterforsker forbrytelsen, og likevel idømmes de milde straffer. Vi tar fyllekjørere for tiende gang, men de slipper unna med tilsyn. Vi arresterer voldsforbrytere for grov mishandling, men de får fire, kanskje fem måneders fengsel – selv om minimumsstraffen er et år. Jeg stiller meg ofte spørrende til hvor grov en forbrytelse skal være for at domstolene skal bruke den øvre delen av straffeskalaen.
Hvor grov skal en voldtekt være for at gjerningsmannen skal få åtte til ti års fengsel i stedet for to, tre, fire år – som det ofte idømmes i dag?
Det er regjeringen og våre lovstiftere som har makt til å gjøre noe med denne svikten i systemet. Det verste med denne suppen er at våre politikere med sine utspill og forslag, bevisst eller ubevisst, fører borgerne bak lyset. De forledes til å tro at straffene nå blir enda strengere og lengre, mens det trolig neppe kommer til å endres i det hele tatt.
Eller så kommer det an på politikernes kunnskap. Jeg vet ikke hva som er verst.
Av Emil Schyberg
Innsatspoliti södra Stockholm»
Det hjelper med andre ord lite at politikerne øker strafferammene, hvis loven likevel tillater at domstolene kan dømme lavere straffer enn minimumsstraffen. Del gjerne hvis du er enig!