Anne C. Olsen 
Et brev som ble sendt i februar 1916 har nylig blitt levert på en adresse i London, 107 år etter at det ble skrevet.
Brevet som ble skrevet i 1916 bærer et poststempel fra Bath. Det ble sendt til Hamlet Road i Crystal Palace i London samme året som første verdenskrig raste og tyske styrker bombet paris fra luftskipene sine. Kong Charles’ oldefar George I var konge i England. Her hjemme hadde vi Haakon VII som konte. Woodrow Wilson var president i USA og Enrico Carusos versjon av «O Sole Mio» var en hit.
Konvolutten, som 107 år etter alt dette er levert riktig adresse, ble levert hjem til teatersjefen Finlay Glen.
Ifølge BBC er det britiske postvesenet, Royal Mail, usikre på hva som har skjedd i dette tilfellet. De forsikrer at de normalt pleier å levere posten litt hurtigere.
Etter britisk lov kan være en forbrytelse å åpne post som ikke er adressert til en selv. Men teatersjefen som mottok brevet sier at han syntes det var «fair» å åpne det da han innså at det var fra 1916 – og ikke 2016.
– Hvis jeg har begått en forbrytelse, må jeg bare be om unnskyldning, sier han til BBC.
Brevet ble skrevet til «min kjære Katie». Det lokalhistoriske tidsskriftet, Norwood Rewiev, har funnet ut at Katie var kona til den lokale frimerkemagnaten Oswald Marsh. Han var en velansett frimerkehandler som ofte ble innkalt som sakkyndig vitne i saker om frimerkesvindler.
Brevet ble skrevet av familievennen Christabel Mennell, som var på ferie i Bath. Christabel var datteren til en velstående lokal te-handler, Henry Tuke Mennell, som også var rullestolbruker, People skriver at datteren var med faren til Bath fordi han besøkte et sanatorium der.
Brevet er en unnskyldning til mottakeren. I brevet skriver Mennell at hun er «…ganske skamfull over meg selv etter å ha sagt hva jeg gjorde», samt at hun har følt seg «elendig her med en veldig kraftig forkjølelse».
– Det er veldig uvanlig og faktisk ganske spennende når det gjelder å gi oss et innblikk i lokalhistorien og folk som bodde i Norwood, som var et veldig populært sted for den øvre middelklassen på slutten av 1800-tallet. Crystal Palace hadde en enorm tilstrømning av svært velstående mennesker, og det er helt fascinerende å finne ut om noen som flyttet til området av muligens nettopp den grunn, sier Stephen Oxford som er redaktør i det lokalhistoriske tidsskriftet.
Mennell forteller videre om oppholdet på sanatoriet, og gir et unikt innblikk i livet den gangen.
Dersom slektningene til avsenderen eller mottakeren tar kontakt er teaterdirektøren som mottok brevet helt klar på at han gjerne vil returnere det til dem.
– Det er en fantastisk del av deres familiehistorie som har dukket opp – hvis de vil, kan de komme og hente det, sier han.