Ivar Tomas Høgset, som eier Storrøvatn gård i Røvassdalen, har vært en av de største potetprodusentene på Helgeland og i Nordland de siste 15 åra.
– Da jeg kom til pakkeriet med mine poteter viste det seg at skallet ikke var pent nok til at de kunne sendes ut til forbrukerne. Resultatet er at jeg har 60 tonn med prima matpotet jeg bare må kaste. Jeg tapte rundt en halv million kroner på at jeg ikke fikk levere poteten jeg produserte i fjor. Jeg får ikke dekket mine utgifter til å dyrke, høste og lagre potetene, sier Høgset til lokalavisa Rana Blad.
Han synes det har vært vanskelig å få potetene pakket de siste åra, og har måttet frakte avlingen sin til pakkerier langt utenfor hjemfylkets grenser. Før fjorårets potetsesong fikk Høgset og mange andre lokale potetbønder aksept hos Gartnerhallen, som er mottaksbedriften for norskproduserte poteter, grønnsaker og frukt, at potet fra Helgeland kunne pakkes til forbrukerne ved et nyetablert pakkeri lokalt.
– En bra tanke. Miljømessig smart, siden en slapp unna lang frakt av poteten. Problemet var bare at Gartnerhallen nektet pakkeriet å levere til grossist før i slutten av april, sier Høgset.
Den poteten han leverte dit ble underkjent. Selv om den smakte godt, hadde ikke skallet det utseendet og glansen som dagligvarekjedene krever, forklarer han til Rana Blad.
Mesteparten av det som ikke er salgbart går på potetens utseende
– Potet som dyrkes i Nord-Norge får tynnere skall på grunn av kaldere klima, og da blir ikke skallet like fint. Når poteten lagres blir utseendet ytterligere forringet, forklarer Høgset til VG, som også har omtalt saken.

Potetene ble tatt opp av jorda i fjor høst og lagret. Høgset kunne ikke levere potetene før april i år, på grunn av ombygging av et pakkeri.
– Disse potetene skulle vært solgt tidlig på høsten i fjor, men på grunn av ombygging av pakkeriet hvor de skulle bli pakket, var det dessverre ikke mulig å få dem solgt mens skallet hadde tilstrekkelig god kvalitet, sier konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama, Pia Gulbrandsen, til VG.
Høgset sier til avisa at potetbønder vet at 30 prosent av det som dyrkes ikke kan selges.
– Noen av de prosentene er reelle skader og sykdom, men brorparten går på utseende, sier han til VG.
Lokalbefolkningen trør til
Da lokalbefolkningen hørte om potetene til Høgset var de imidlertid ikke i tvil om hva de skulle gjøre: De strømmet til gården.
NRK skriver at Høgset solgte to tonn i løpet av få dager.
– Folk flest rister på hodet. De kommer på gården og ser poteten i lagringskassene. De skjønner ikke bæret, helt enkelt, sier Høgset til NRK og legger til:
– Den støtten jeg har fått fra lokalbefolkningen er helt fantastisk, legger han til.
Deretter tok butikkene i Helgelands-regionen kontakt og ba om å få selge potetene hans.
Høgset sier han har forståelse for at kvalitetskravene satt av grossistene og dagligvarekjedene er så høye.
– Det er jo et forbrukermønster. Disse kvalitetskravene har jo ikke blitt hentet ut av løse luften. Det er jo de «stygge» potetene som ligger igjen i butikken, sier han.
Samtidig mener potetbonden at vi som forbrukere bør bli mer bevisste på at poteten ikke trenger å være vasket, polert og forseglet i en plastpose for å være spiselig.
Skitne poteter varer lengst
Når du går i butikken finner du stort sett vaskede poteter innpakket i plast. Men mange husker nok potetbingene i butikkene før i tiden. Og det er slettes ikke tilfeldig at vi tidligere hadde disse potetbingene. Hvis du vil oppbevare potetene i mer enn et par uker, egner uvaskede seg best. Men få butikker selger dem. Du må kanskje til et gårdsutsalg hvis du vil ha poteter med jord på.
– Når potetene vaskes, gjennomgår de en mekanisk prosess. Når de også utsettes for lys og varme i butikken etter vasking, så gir dette til sammen dårlig holdbarhet, sier forskningsleder Eldrid Lein Molteberg hos Bioforsk til NRK.no.
LES OGSÅ:
- Slik har du neppe tilberedt poteter før – garantert populært blant gjestene!
- Han spiste poteter til hvert måltid i ett år – slik reagerte kroppen hans
- 10 ting som skjer med kroppen din når du spiser søtpoteter
- Mistet gifteringen i potetåkeren. 50 år senere skjer det utrolige: – Sjansen var en til 100.000