Anne C. Olsen 
Det franske presidentvalget avgjøres i flere valgomganger. Vi har satt opp en rask guide til hvordan vinneren avgjøres – og hvem som er de viktigste kandidatene.
For å bli valgt må en kandidat ha absolutt flertall, skriver Store Norske Leksikon. Det skjer svært sjelden i første valgomgang. Når Frankrike går til valgurnene søndag, til den første valgomgangen er det 12 kandidater. Sky News melder at ingen kandidat har fått mer enn 50 prosent i første valgomgang siden Charles de Gaulle ble gjenvalgt i 1965.
I følge en meningsmåling Ispos-Sopra Steria gjennomførte for den franske avisen Le Monde fredag, leder den sittende presidenten Emmanuel Macron med 26,5 prosent av stemmene. Han er etterfulgt av den høyrepopulistiske kandidaten Marine Le Pen som har 22,5 prosents oppslutning. Jean-Luc Mélenchon som er en venstreorientert sosialdemokrat ligger ifølge meningsmålignen i Le Monde an til å få 17,5 prosent av stemmene.
Ytterste-høyre-kandidaten Eric Zemmour, som Sosialnytt omtalte i anledning at en sint pensjonist knuste et egg i hodet på politikeren etter han kom med kontroversielle uttalelser om funksjonshemmede barn, ligger an til å få ni prosent av stemmene.
Det er trolig Emmanuel Macron og Marine Le Pen som går videre til andre valgomgang, den 24. april.
Når valget er tatt, trolig etter to valgomganger, vil vinneren tas i ed som president den 13. mai.
Emmanuel Macron, som går for gjenvalg, kom opprinnelig fra sosialistpartiet. I forbindelse med presidentvalget i 2017 brøt imidlertid den tidligere bankmannen ut av sosialistpartiet og dannet et mer sentrumsorientert parti, La Republique En Marche (Frankrike i bevegelse). Da Macron ble tatt i ed som president i 2017 var han 39 år, og dermed den yngste presidenten i Frankrikes historie.
Marine Le Pen var runner-up også i 2017-valget. I Norge er hun trolig mest kjent som datteren til Jean Marie Le Pen som grunnla Front National og er kjent for å være en notorisk rasist med svært sterke synspunkter på immigrasjon.
Da Marine Le Pen tok over ledervervet i Front National i 2011 forsøkte hun å distansere seg fra farens mest ekstreme holdninger, og hun ekskluderte han fra partiet i 2015.
Etter valgnederlaget mot Macron for fem år siden har Marine Le Pen re-brandet Front National til Rassemblement National (som på norsk har den noe uheldige oversettelsen nasjonal samling).
National Rally og Marine Le Pen er fortsatt sterkt kritisk til immigrasjon, og da Russland invaderte Ukraina kom hun i hardt vær for å ha vært tidligere tilhenger av den russiske presidenten Vladimir Putin.
Le Pen har imidlertig vært rask med å erklære støtte til ukrainske flyktninger. En av nøkkelsakene hennes i valgkampen har også vært de høye levekostnadene. En rekke kommentatorer tilskriver denne kampsaken æren for at hun nylig har halt sterkt inn på Emmanuel Macron i meningsmålingene.