Hjem Kosthold Press på dagens ungdom?

Press på dagens ungdom?

av Eivind Skår Ertesvåg

«Alt var mye bedre før» er et velkjent ordtak. Det er mye fokus på at ungdommer i dagens samfunn har det vanskeligere enn tidligere oppvoksende generasjoner. Det er i dag større press på hvordan man ser ut, hvor godt man lykkes på skole og med utdanning, og hvordan man hevder seg sosialt. Vi har sett nærmere på hva som legger press på dagens ungdom.

hva legger press på dagens ungdom?

Krav til utseende – Trener og slanker seg syke

Sosiale medium bobler over av treningtips, tilbud på protein, bilder av muskuløse kropper, og ikke minst bilder av hva man har spist etter treningen. Bloggene til treningsfantomene blir lest av tusenvis hver dag. Det var ikke slik da jeg vokste opp. Jovisst var det slankekurer, spiseforstyrrelser og og et visst krav til mote og utseende. Men «jaget» etter den perfekte, muskuløse kropp var ikke som det er nå.

Helt frem til de siste årene har styrketrening vært noe som har vært forbeholdt gutter. Og for ikke mange år tilbake var det ikke snakk om at alle gutter pumpet jern. Det var en liten andel av befolkningen. Styrketrening i min oppvekst handlet primært om armhevinger og sittups.

Nå har trening, sunnhet og fysisk helse blitt noe som har eksplodert i landet. Og da spesielt i form av styrketrening. Også blant jenter har det å skaffe seg muskler blitt en drøm.

Mange trener like mye som idrettsutøvere. Dersom man ser på treningsopplegget til et tippeligalag så forstår man fort at veldig mange unge faktisk trener mer enn en profesjonell idrettsutøver. Samtidig som man skal være sosial og prestere på skole og jobb.

Det er jo selvfølgelig veldig bra at befolkningen er blitt mer opptatt av trening og sunnhet enn tidligere. Problemet kommer til dem som lar det bli for mye.

På sikt kan det føre til alvorlige helseskader, når de blir så hekta på trenings- og spiseregime, sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, til NRK.

Sundgot Borgen sier videre at hun hver dag blir kontaktet av foreldre, kjærester eller venner som er urolige. Sundgot-Borgen slår fast at mange jenter trenger hjelp og terapi for å komme seg ut av det.

Spiseforstyrrelser, helst i form av anoreksi hadde en voldsom økning i landet på 90 tallet. Denne spiseforstyrrelsen er ikke like utbredt, og voksende som den gang. Mye på grunn av et bedre apparat som hjelper dem som rammes. Men vi har fått nye varianter av spiseforstyrrelser.

I Norge regner man i dag med at rundt 10 prosent av befolkningen har lettere spiseproblemer. I følge Folkehelseinstituttet har i tillegg 50 000 jenter og kvinner en form for spiseforstyrrelse.

Hva med guttene? 

Mens anorektikeren ikke blir slank nok, blir megarektikeren aldri stor nok. Dette begrepet, megareksi, er et forholdsvis nytt begrep i norsk sammenheng. Ung.no har sett på hva som kan være typiske kjennetegn på en som sliter med megareksi. De mest typiske «symptomene» er dårlig selvbilde, livredd for å ikke være stor og sterk nok, bruker uvanlig mye tid på trening og spising – gjerne i form av forskjellige dietter.

Fysioterapeut Marit Danielsen jobber ved regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Helse Nord-Trøndelag. Hun hun har forsket på tvangstrening.

Til NRK sier Danielsen at det ikke er farlig å trene mye, men hvis de som trener gjør det kun for å kontrollere vekt og utseendet, kan summen bli mer et problem enn helsegevinst.

Når jeg er ferdig med å forske på jentene, så skal jeg forske på guttene. Kroppsfokuset er like sterkt hos dem også.

 

Anabole tider

Det er ikke tvil om at også gutter lever under et kjempe press til hvordan man skal se ut. Stadig flere tyr til anabole steroider for å nå sine mål. Aftenposten melder at andre halvår 2013 ble det gjort 351 beslag av anabole androgene steroider i Norge, en økning på hele 60 prosent sammenlignet med samme periode året før. Økningen av beslagene skyldes i stor grad at fra fra 1. juli 2013 ble det også forbudt å kjøpe og bruke anabole steroider, etter endringer i legemiddelloven. Tidligere var det forbudt å selge, men ikke å kjøpe. Dette viser uansett at markedet for anabole steroider er stort i Norge.

NRK intervjuet en tidligere bruker av anabole steroider.

Han forteller at bruken av anabole steroider har økt voldsomt  og det er like lett å få tak i det som tobakk.

Det som bekymrer meg mest er at det er stadig yngre ungdommer som doper seg. Det verste er at jeg kjenner til at 12-åringer har begynt med dette og det er en skremmende utvikling.

Han forteller også at jenter doper seg, men de begynner som oftest ikke før i 20-årsalderen.

Flere og flere tyr til anabole steroider, for å få større muskler.

Flere og flere tyr til anabole steroider, for å få større muskler.

Uniformert politi inn på treningssentrene

Dagbladet skrev i oktober 2014 at politiet i Fredrikstad hadde laget en avtale med treningssentre om at uniformert politi nå skal overvåke treningsentrene. Politiet begrunner dette med at de vil formidle kunnskap til dem som trener om konsekvensene ved bruk av steroider.

Ragnar Foss leder U18-avsnittet ved Fredrikstad-politiet sier at:

Denne nye gruppen brukere er barn og unge som har et fokus på kropp og trening. De har som regel ikke hatt kontakt med politiet tidligere, og skiller seg derfra fra den type ungdom som tidligere dopet seg på anabole steroider.  

Krav om suksess

I dagens samfunn blir det vanskeligere å vanskeligere å lykkes karrièremessig uten en skikkelig utdannelse. Nåløyet for å få de beste jobbene er trangt, og krever ofte både masterutdanning og erfaring. Jeg har søkt rundt på nettet etter problemstillingen, og har funnet et utsagn som underbygger problematiske tanker dette kan medføre.

En innsender til ung.no skriver blant annet:

Foreldrene mine sier jeg har mye tid, men jeg føler at tiden ikke er på min side og at jeg aldri får noe godt ut av hverdagen. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare å prestere bedre på skolen så jeg gjør foreldrene mine fornøyd? Hvordan skal jeg klare å slutte å stresse så mye som jeg gjør?  Hilsen en veldig stresset og deprimert jente.

Nå er det jo slik at de fleste mennesker har behov for at det stilles krav til dem. Mange mener at dersom samfunnet var bygget opp uten at man stilte krav, hadde utviklingen stoppet opp. Men er det slik at vi er begynt å stille urealistiske krav til barn og unge?

Depresjon blant barn og unge

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har sett på doktorgraden som Margit Garvik har laget om depresjon. Garvik har i avhandlingen sin spesielt sett på sammenhengen mellom depresjon og skoleengasjement. Det kommer her frem at hver fjerde gutt og halvparten av alle jenter i videregående skole har depressive symptom.

Det de sliter med er nedstemthet, manglende interesse eller glede, skyldfølelse, lav selvfølelse, lite søvn, dårlig appetitt, lite energi og dårlig konsentrasjon.

Én av ti ungdommer er deprimerte, i følge UIT.

Én av ti ungdommer er deprimerte, i følge UIT.

Dagsavisen laget i sommer en sak om ungdomsdepresjon. En av fire jenter mellom 15 og 16 år viser depressive symptomer. Det kommer fram i den årlige rapporten Ungdata fra forskningssenteret NOVA. I tillegg viser en fersk studie fra NTNU på sin side at en av seks ungdommer i videregående skole har selvmordstanker. Jentene topper statistikken. Anne Bentzrød er helsesøster og ansatt ved ung.no. Hun sier til dagsavisen at jenter sliter ofte med veldig sammensatte problemer. Mange legger et enormt press på seg selv, kombinert med at mange har dårlig selvtillit. De stiller ofte spørsmål om hvordan de kan bli bra nok. Guttene på sin side har mer utfordringer og spørsmål knyttet til rusproblemer, mobbing eller dataavhengighet

En forumbruker på freakforum skriver;

Det er langt frå uvanleg å lese om ungdom som slit med sin psykiske helse, samtidig som det er eit tabu område å ta opp offentlig. Sjølv har eg nådd eit punkt der alt er mørkt, framtidsutsiktene er dårlege og eg slit med å finne ro i livet. Eg har lenge hatt lyst å ta det opp, å snakke med andre medmenneske om det, men faen så vanskelig det skal vere.

Itromsø skrev i 2012 om økningen av psykiske lidelser blant ungdom. Enhetsleder Anne Britt Kristensen fortalte da at:

Bare de siste par årene har økningen hos psykiatrisk tjeneste vært meget stor.Det er vanskelig å forklare årsaken, men et tøffere samfunnet kan gi oss flere skoletapere. Ensomhet kan gjøre at ungdommer får angst og blir deprimert.

«Sosiale» media

Så hvorfor er det slik at antall unge som sliter med selvbildet, spiseforstyrrelser og depresjoner, øker?  Akkurat det spørsmålet er det vanskelig å finne noe fasitsvar på, men økningen disse sosiale problemene kan se ut til å ha en økende frekvens i takt med bruken av sosiale media. For det første er det i grunn rart at det heter sosiale media. Er man virkelig sosial når man kommuniserer mer på Facebook og Twitter, fremfor gjennom samtaler hvor man faktisk treffer folk?

De nevnte Facebook, Twitter og ikke minst Instagram er bygget opp på at man skal vise seg frem, enten i form av kommentarer eller bilder. Man høster så «likes» eller respons på det man legger ut. Hva skjer med selvbildet til de som ikke får positiv respons, eller respons i det hele tatt, på sine delinger på nettet?

TV2 lagde en sak om dette emnet, hvor de intervjuet to jenter på 15 og 16 år.

Ungdom ønsker å legge ut vellykkede bilder av seg selv fordi man blir dømt ut i fra utseende av andre. Det er veldig enkelt å skrive stygge kommentarer til hverandre anonymt på internett i dag. Om noen skriver at bilder av deg er stygge er det lett å la seg påvirke.

Gjennom Instagram ser man hvor fine andre er. Når man ikke føler seg like vellykket selv mister man fort selvtilliten.

Sosiale media kan også fungere som en illusjon om at alle andre har helt fantastiske liv. Det er sjelden man ser noen publisere saker om hvor dårlig mat de lagde i dag, hvor lite de forsto av leksen, hvor lite de fikk trent i dag eller at de har en tung dag. De fleste statuser inneholder informasjon som skaper et vellykket inntrykk av menneskene som publiserer. Dette kan føre til at en person som ikke føler seg så vellykket, føler seg enda mer mislykket.

Hva mener du? Var det like vanskelig å vokse opp før i tiden? Har sosiale media noen innvirkning på overtrening, depresjoner og psykiske vansker? 

Om Sosialnytt

Solsialnytt har siden 2014 gitt deg de mest engasjerende historiene i Norge. Hovedfokuset vårt er å gi deg positive historier.