Eivind Skår Ertesvåg 
Fredag 4. april markerer en stor milepæl for Prinsesse Ingrid Alexandra (20). Etter 15 måneder i førstegangstjeneste ved Ingeniørbataljonen i Brigade Nord, er det tid for å ta farvel med militærstøvler, CV90 panservogn – og et kapittel som har formet henne for livet.
Og hvem var det som kom for å overvære og hedre innsatsen hennes og resten av soldatene? Ingen ringere enn pappa, Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon, som selv trådte inn i rollen som Kronprinsregent denne uken.
– Dere trygger Norge
Under en høytidelig inspeksjon ved Skjold leir i Troms, møtte Kronprinsregenten soldater fra tre kompanier – inkludert det pansrede ingeniørkompaniet Prinsessen selv har tjenestegjort i.
Med stolthet i stemmen takket han dem for innsatsen:
– Jeg vil takke dere for den tjenesten dere gjør, og for at dere bidrar til å trygge Norge. Dere kan være stolte av det arbeidet dere gjør.
Ordene traff ikke bare soldatene – men også de mange nordmenn som følger med på Prinsessens ferd.
Medalje, tårer og kampklare rop
I løpet av seremonien ble soldatene tildelt vernedyktighetsmedaljen – et synlig bevis på innsatsen og offerviljen de har lagt ned. Også Prinsesse Ingrid Alexandra mottok sin medalje, med verdighet og rak rygg – og et lite, varmt smil.
Tidligere på dagen hadde kompaniet ropt sitt motto med kraft:
– Plikt og ære. Alltid frem!
Et rop som nå gjelder også for livene de skal tilbake til – uten uniform, men med samme verdier i hjertet.
Far og datter – side om side
Etter medaljeutdelingen fikk både Kronprins Haakon og Prinsesse Ingrid Alexandra se og prøve noe av det råeste Hæren har å by på. De satte seg i den pansrede stormingeniørvogna CV90 STING, hvor Prinsessen selv har vært skytter under tjenesten.
Senere ble det vist frem tunge maskiner, blant annet Leo2 bropanservogn og den enorme Wisent 2 AEV – et kjøretøy som både graver og skyver, og er kjent som Hærens tyngste doning.
Et nytt kapittel begynner
Når Prinsesse Ingrid Alexandra dimitterer 4. april, avslutter hun et kapittel som har vist henne både disiplin, samarbeid og hva det vil si å stå sammen for noe større enn seg selv.
Det er tydelig at hun har imponert, ikke bare som kongelig, men som medsoldat. Og kanskje er det nettopp det som gjør inntrykk på folk flest: At hun har valgt å gå den samme veien som mange unge norske kvinner og menn – med gjørme på støvlene og ansvar i ryggsekken.
