Anne C. Olsen 
Veien frem til å få lov å tjene egne penger her vært lang for prinsesse Märtha Louise.
I ungdomstiden fikk ikke prinsessen lov å jobbe.
– Men jeg fikk heller ingen penger. Tradisjonelt var det slik at kvinnene i kongefamilien ikke fikk noen penger. Prinsesse Astrid fikk aldri lønn for jobben hun gjorde, før noen år siden da hun fikk erstatning for jobben hun hadde gjort for kong Olav, sier prinsessen ifølge Klikk.no i podcasten «Summa Summarum» der hun snakker med programleder Kjersti Kvam og psykolog Ragnhild Bang Nes.
Det at hun ikke skulle ta over var hun egentlig sjeleglad for. Det var bare slik det var gjennom oppveksten. Selv om det en periode ble diskutert om arverekkefølgen skulle endres. Gro Harlem Brundtland mente den burde endres, men fikk ikke gehør hos kong Olav.
– Heldigvis sa bestefar at «man kan ikke ta en hest ut av løpet når løpet har startet. Når Haakon har blitt oppdratt til dette, lar vi det være sånn». Så det var veldig fint. Og så utviklet det seg til at dette endret seg for neste generasjon. Det var det vi landet på i 1990, sier Märtha om beslutningen.
Som 15-åring følte hun ikke at hun klarte å ta en såpass stor avgjørelse om fremtiden, og i dag er Märtha Louise takknemlig for at arverekken ble beholdt som den var.
Det Gro Harlem Brundtland imidlertid fikk gjennomslag for, var at prinsessen skulle få betalt for den jobben hun faktisk gjorde.
– Hun sa at Märtha gjør også en viktig jobb for landet, så hun må også få penger fra staten. Men det skulle være en symbolsk sum, siden jeg bare var 18 år. Så da ble det 160.000 i året, sier prinsessen.
Summen forble imidlertid den samme hele tiden. Og det innebar at hun ikke kunne jobbe. Og forståelig nok er det ikke slik at man som voksen kan leve av 160.000 kroner året.
– Jeg var oppdratt til å være en kvinne som tar mine egne valg. Alle i min generasjon utdanner seg og tjener egne penger. Så hva skal jeg gjøre da? Jeg gifter meg ikke med en rik mann for være avhengig av han, sier Märtha Louise.
Hun var den første i kongelige kretser som tok seg jobb, og det å ha muligheten til å tjene til livets opphold selv, var årsaken til at hun sa fra seg tittelen Hennes Kongelige Høyhet.
– Så jeg tror kanskje jeg er den i Norge som er gladest for å betale skatt, smiler hun.