Vi snakker ofte om kosthold, trening og røykeslutt når vi diskuterer helse. Men ifølge den svenske psykiateren og forfatteren Anders Hansen finnes det en annen faktor som kan være minst like alvorlig.
Nemlig ensomhet.
– Faktum er at ensomhet også har vist seg å øke risikoen for en rekke sykdommer. Kanskje så mye at det tilsvarer røyking av 15 sigaretter om dagen, sa Hansen under en pressetreff i forbindelse med lanseringen av boken «Depphjärnan».
Uttalelsen har siden fått stor oppmerksomhet – og får mange til å sperre opp øynene.
– Vi overlevde ikke alene
Anders Hansen, som tidligere har skrevet bestselgerne «Hjärnstark» og «Hälsa på recept», har lenge vært opptatt av hvordan hjernen vår er formet av evolusjonen.
Under pressetreffet forklarte han hvorfor ensomhet kan oppleves så smertefullt – og hvorfor den faktisk kan være helsefarlig.
– Derfor at vi overlevde ikke ensomme. Ensomhet var undergang. Ensomhet var like farlig som å ikke ha vann og mat.
Ifølge Hansen er vi etterkommere av mennesker som var gode til å knytte sterke sosiale bånd. De som søkte fellesskap, leste ansiktsuttrykk og samarbeidet – de hadde større sjanse for å overleve.
Resultatet? En hjerne som reagerer kraftig når vi føler oss alene.
Kan trigge gamle forsvarsmekanismer
Hansen har også tidligere uttalt at depresjon i enkelte tilfeller kan være en «sunn» reaksjon fra hjernen.
– Vi er utviklet for å klare oss mot infeksjoner og visse moderne livsstilsfaktorer setter i gang gamle forsvarsmekanismer i oss som har hjulpet oss gjennom hundretusenvis av år, sa han.
Å trekke seg tilbake kunne tidligere beskytte oss mot sykdom og fare. I dag kan de samme mekanismene føre til nedstemthet og isolasjon.
Under pandemien ble dette ekstra tydelig. Mange opplevde hvor tungt det var å være avskåret fra andre mennesker over tid.
Små grep kan gjøre stor forskjell
Selv om budskapet kan virke dystert, mener Hansen at det finnes håp.
– Det er jo superdeprimerende å høre det naturligvis, men det interessante er at det har blitt gjort en rekke studier som viser at man med ganske små tiltak kan få bukt med ensomhetsproblematikken.
Han understreker at både enkeltpersoner og samfunnet kan gjøre grep som styrker fellesskap og tilhørighet – noe som ikke bare øker livskvaliteten, men faktisk også kan forlenge livet.
Temaet står sentralt i boken «Depphjärnan», der han forsøker å svare på hvorfor vi kan føle oss så dårlige i en tid hvor vi objektivt sett har det bedre enn noen gang.
Kanskje er ikke løsningen alltid flere treningsøkter eller strengere dietter – men rett og slett flere ekte møter mellom mennesker.