Mange tror at ungdommen er livets lykkeligste tid – når vi er unge, friske og sterke. Men ifølge psykolog og hjerneforsker Anders Hansen stemmer ikke det.
I SVT-serien «Din personlighet» forteller Hansen at lykkekurven i livet faktisk er langt mer overraskende enn de fleste skulle tro. Og det er spesielt én aldersgruppe som skiller seg ut – på en negativ måte.
Lykkelige som barn – så går det nedover
Barndommen er ofte preget av lek, nysgjerrighet, trygghet og kjærlighet. Det er en tid mange ser tilbake på med varme, og det er også en periode der vi scorer høyt på lykke.
Men ifølge forskningen faller lykkefølelsen gradvis etter barndommen. Når vi når 50- til 55-årsalderen, er vi statistisk sett på vårt mest ulykkelige. Det høres kanskje trist ut – men her kommer det gode nyheter:
Den store overraskelsen: Vi blir lykkeligere igjen
Etter at vi har passert 55, skjer det noe magisk. Kurven snur. Jo eldre vi blir, jo lykkeligere blir vi igjen. Faktisk viser forskning at mange føler seg på sitt aller lykkeligste rundt 80-årsalderen!
– Mange tror man er lykkeligst når man er ung og i god form, men det stemmer ikke. Eldre mennesker er ofte mye lykkeligere, sier psykologiprofessor Paul Bloom i programmet.
Personligheten endrer seg med alderen
En viktig forklaring ligger i personligheten vår – den er nemlig ikke statisk, men utvikler seg gjennom hele livet.
Anders Hansen forklarer at de fleste av oss blir mer åpne, vennlige og samvittighetsfulle, samtidig som vi blir mindre nevrotiske og engstelige med årene. Rett og slett mer stabile og tryggere i oss selv.
– Det finnes noe universelt menneskelig i denne utviklingen, sier Hansen.

Vi blir den vi alltid skulle vært
En annen grunn til at vi blir lykkeligere med årene, er at vi i større grad kan velge vårt eget miljø. Vi trekker oss bort fra det som ikke føles riktig, og søker steder og mennesker som passer bedre med den vi er.
– Man velger en plass der man passer inn – og da blomstrer man, sier Hansen, og siterer David Bowie:
– Å bli eldre er en fascinerende prosess, der man gradvis blir den personen man alltid skulle vært.
Hva tenker du om dette? Kjenner du deg igjen i at livet blir bedre med alderen? Del gjerne saken med noen som trenger å høre at det beste kanskje fortsatt ligger foran dem.