Eivind Skår Ertesvåg 
Var livet egentlig tøffere før – eller var det bare annerledes? Ifølge psykologer og samfunnsforskere er det liten tvil om én ting: Mange som vokste opp på 1960- og 70-tallet utviklet mentale styrker som i dag er blitt sjeldne.
Det handler ikke om at «alt var bedre før». Men hverdagen var tregere, mer analog – og langt mindre tilrettelagt. Nettopp det formet mennesker på måter vi i dag både beundrer og savner.
Her er åtte mentale styrker psykologien mener ble utviklet da – og som mange unge sliter med i dag.
De tålte ubehag uten å få panikk
Ventetid, kjedsomhet og små frustrasjoner var en naturlig del av hverdagen. Man sto i kø, gjorde plikter uten belønning og fikset ting selv når noe gikk i stykker.
I dag utløser ubehag ofte stress og unngåelse. Psykologer kaller evnen til å tåle dette for «distress tolerance» – og den henger tett sammen med bedre emosjonell regulering og robusthet.
De kunne konsentrere seg i timevis
Før skjermer og varsler tok over, trente man konsentrasjon helt naturlig. Man leste bøker fra perm til perm, hørte på hele album og fulgte TV-programmer én gang i uka – uten pauseknapp.
Resultatet? En dypere fokus-evne mange fortsatt bærer med seg i voksen alder.
De lærte at innsats gir resultater
Budskapet var enkelt: Ville du ha noe, måtte du jobbe for det. Psykologien kaller dette en sterk indre kontroll – troen på at egne valg faktisk betyr noe.
I dag føler mange seg mer maktesløse og styrt av ytre faktorer. Den indre drivkraften er blitt svakere.
De håndterte konflikter ansikt til ansikt
Ingen blokkeringsknapper. Ingen ghosting. Uenigheter måtte løses direkte – ofte ubehagelig, men ekte.
Det bygget emosjonelt mot og evnen til å stå i spenning uten å rømme. To ferdigheter som i dag er i ferd med å forsvinne.
De lærte å vente
Man sparte i månedsvis til noe man ønsket seg. Venting var normalen – ikke et problem som måtte løses.
Psykologer peker på utsatt belønning som en nøkkel til selvkontroll og langsiktig lykke. Før ble den lært automatisk. Nå må den trenes aktivt.
Følelser styrte ikke alle beslutninger
Regninger måtte betales, ansvar tas. Følelser var viktige – men de fikk ikke alltid siste ord.
Denne evnen til å skille mellom følelse og handling er det psykologien kaller emosjonell regulering. Den var en nødvendighet før – ikke et kurs man meldte seg på.
De løste problemer i den virkelige verden
Når noe gikk galt, måtte man prøve og feile. Kart, verktøy og sunn fornuft erstattet Google og apper.
Slik ble mestring bygget – ikke gjennom skjerming, men gjennom erfaring.
De var fornøyde med «nok»
Færre eiendeler. Mindre sammenligning. Mindre jag etter det nyeste.
Tilfredshet var ikke noe man jaktet på – det var noe man praktiserte. Psykologer vet i dag at dette er en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene mot stress og tomhet.
Det handler ikke om nostalgi – men om lærdom
60- og 70-tallet skapte ikke perfekte mennesker. Men det skapte mentalt robuste mennesker, formet av en hverdag med mer motstand – og mer ansvar.
Den gode nyheten? Disse styrkene er ikke borte. De er bare blitt sovende.
Og de kan vekkes igjen.