Psykologens enkle grep kan avsløre løgn på sekunder

Mange av oss har hørt det samme i årevis: Ser noen ned, virker nervøse eller unngår blikkontakt, så skjuler de noe. Men ifølge forskning er det slett ikke så enkelt. Det som faktisk kan avsløre en løgn, finner man ofte ikke i kroppsspråket i det hele tatt – men i selve samtalen.

Vi mennesker liker å tro at vi kan «lese» andre. At vi raskt kan fange opp om noen ikke er helt ærlige. Likevel viser forskning at de klassiske tegnene mange ser etter, ofte er langt mindre treffsikre enn vi tror.

Det er sosialpsykolog Leanne ten Brinke ved University of British Columbia som har forsket på hvordan visse personlighetstrekk kan påvirke adferd i nære relasjoner og sosiale situasjoner. Ifølge Business Insider ser hun blant annet på trekk som psykopati, narsissisme, machiavellisme og sadisme – egenskaper som i noen tilfeller kan gjøre enkelte mer tilbøyelige til manipulasjon og uærlighet.

Men målet er ikke at folk skal gå rundt og diagnostisere hverandre i hverdagen. Poenget er heller å forstå mønstre bedre, slik at man lettere kan beskytte seg mot manipulasjon og gjennomskue uærlighet.

Myten mange fortsatt tror på

Det er lett å tenke at løgn alltid setter spor i kroppen. Mange forbinder løgn med rastløshet, flakkende blikk eller usikker fremtoning. Problemet er bare at slike tegn også kan skyldes stress, sjenanse eller ubehag – helt uten at personen lyver.

Det betyr at man fort kan mistolke situasjonen dersom man bare stirrer seg blind på kroppsspråket. En person som snakker sant, kan virke nervøs. Og en person som lyver, kan virke rolig og overbevisende.

Det er nettopp derfor forskere mener at man heller bør lytte nøye til hvordan folk svarer, enn å analysere hvordan de sitter, ser eller beveger hendene sine.

Det enkle grepet som kan gjøre forskjellen

Ifølge forskningen er det ofte større forskjell på løgnere og sannferdige personer når de må forklare seg med egne ord. Mennesker som forteller sannheten, har som regel lettere for å gi detaljerte og sammenhengende forklaringer.

Når noen lyver, blir det fort vanskeligere. De må ikke bare finne på en historie – de må også huske den, holde den logisk og passe på at den ikke sprekker underveis.

Derfor kan åpne spørsmål være langt mer avslørende enn ja- eller nei-spørsmål. Når noen må utdype, forklare og beskrive, blir det rett og slett vanskeligere å holde fast i en løgn.

Uventede spørsmål kan også ha stor effekt. Hvis en person ikke har rukket å forberede seg, kan det bli mye vanskeligere å komme opp med et tydelig og troverdig svar på sparket.

Svaret kan ligge i detaljene

Det handler altså ikke nødvendigvis om å «ta» noen i løgn, men om å legge merke til om svarene henger sammen. Er forklaringen vag? Hopper personen over detaljer? Endrer historien seg når du spør litt videre?

Slike ting kan være langt mer avslørende enn om noen ser deg i øynene eller ikke.

Det er kanskje ikke like dramatisk som film og TV har lært oss. Men i virkeligheten er det ofte ordene – ikke kroppen – som røper mest.

Derfor er dette nyttig å vite

Forskningen kan være nyttig i alt fra hverdagslige relasjoner til mer krevende situasjoner der man føler seg manipulert eller usikker på andres hensikter. For mange kan det også være en liten vekker: Kanskje har vi dømt folk feil bare fordi de virket nervøse?

Det viktigste rådet er derfor enkelt: Still åpne spørsmål, lytt godt, og vær mer opptatt av sammenhengen i svarene enn av stereotype «løgntegn».

Kanskje er det nettopp der sannheten kommer fram.