Anne C. Olsen 
10-15 prosent vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve sosial angst. Dette er psykologens beste tips for å mestre situasjonen, og komme seg ut av det.
Sosial angst er frykt for å bli vurdert negativt i sosiale sammenhenger. Dette er noe mange fra tid til annen kan kjenne på og anses som naturlig. Angsten kvalifiserer først som en diagnose når nervøsitet blir til så sterk at det hindrer normal livsutfoldelse.
Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt. Det er konklusjonen på en stor studie om sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse fra Folkehelseinstituttet.
Skandinavias største helsenettsted, NHI.no, slår fast at det til enhver tid er to til fem prosent i befolkningen som har sosial angst. I løpet av livet vil 10-15 prosent oppleve perioder med sosial angst
Asle Hoffart er psykolog og seniorforsker ved Modum Bad. Han sier til Dagbladet at det ikke er uvanlig for personer med sosial angst å frykte å besvime, eller at andre tegn på angst skal synes, som svetting, rødming eller skjelving. Å være redd for å ikke ha noe å si, eller klare å svare på andres spørsmål, er også typisk.
Denne frykten gjør at man blir veldig fokusert på seg selv, forklarer Hoffart. Og mange får forvrengte indre bilder av hvordan de ser ut, som blek og stotrende eller dryppende av svette.
Psykologens første råd mot sosial angst er å slutte med trygghetsstategiene. Man bør med andre ord ikke gjøre noe for å avverge det man frykter. Og framfor det overdrevne fokuset på hvordan man selv ser ut, eller hva man skal si, bør man se utover.
Hoffart anbefaler at man heller vender oppmerksomheten mot det den andre personen er opptatt av. Lar man seg engasjere, vil ordene ofte komme uten problemer.
I stedet for å se ned og bort anbefaler Hoffart å betrakte og observere.
– Når man først klarer å se utover så vil man fort oppdage at alle andre er lite opptatt av deg, sier han til avisa.