Et opprop signert av 550 psykologer tar til orde for et svært omfattende grep: De ønsker en 18-årsgrense for smarttelefoner i Norge. Initiativet kommer fra psykologspesialist Kjersti Kjerschow Lohn. Hun mener smarttelefonen har fått en så stor plass i barn og unges liv at fagmiljøet må si tydelig fra. Oppropet ble først publisert i en lukket Facebook-gruppe for psykologer, og er nå gjengitt i sin helhet av Klassekampen.
Mener utviklingen krever handling
Bakgrunnen er en økende bekymring for hvordan barn og unge påvirkes av smarttelefoner og digitale tjenester.
Lohn viser ifølge Klassekampen til kunnskap fra blant annet skjerm- og hjerneforskning, Medietilsynet, Kripos og skolen.
– Psykologer ser daglig smarttelefonenes negative innvirkning på unge, sier Lohn til Klassekampen.
I oppropet argumenteres det for at smarttelefonen kan fortrenge viktige deler av barns og unges utvikling. Initiativtakerne mener derfor at det ikke er tilstrekkelig å overlate ansvaret til den enkelte familie.
Påstandene i oppropet er psykologenes vurderinger. Forskningen på skjermbruk er omfattende, men ikke alle studier finner de samme sammenhengene, og sammenheng betyr ikke nødvendigvis at skjermbruk er årsaken.
Det illustreres også av en norsk studie med 747 barn som Sosialnytt nylig omtalte. Der fant forskerne ingen tydelig sammenheng mellom barnas egen skjermtid og utviklingen av ordforråd og grammatikk fra fem- til sjuårsalderen. De fant derimot en svak sammenheng mellom foreldrenes smarttelefonbruk og barnas ordforrådsutvikling, uten at studien kunne fastslå årsak og virkning. Sosialnytt.com
Vil sette grensen ved 18 år
Forslaget går betydelig lenger enn å begrense skjermtid eller tilgang til enkelte sosiale medier. Psykologene som har signert, ønsker en aldersgrense på selve smarttelefonen.
De erkjenner ifølge Klassekampen at et slikt grep kan oppfattes som kontroversielt.
Psykologspesialist Einar Aasen Tryti sammenligner reguleringsbehovet med andre områder der samfunnet allerede setter aldersgrenser.
– Vi regulerer andre former for teknologi eller avhengighetsskapende forbruksvarer med høyt skadepotensial med 18-årsgrense, som bilkjøring, alkohol, pengespill og skytevåpen. Vi vet at å begrense tilgang er en av de mest effektive virkemidlene med tanke på slike forbruksvarer, sier han til Klassekampen.
Det er altså et krav fra psykologene bak oppropet – ikke en vedtatt eller varslet 18-årsgrense.
Kommer samtidig med nye skjermråd
Debatten kommer samtidig som norske myndigheter har skjerpet oppmerksomheten rundt barn og unges skjermvaner.
Tidligere i september skrev vi om de nye nasjonale skjermrådene for barn og unge. For barn under 13 år anbefales begrenset tilgang til internett-tilkoblede enheter som smarttelefoner, og barn bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll.
Rådene angir også anbefalt skjermtid utenom skolen. For barn mellom 6 og 12 år er anbefalingen maksimalt 1–1,5 time daglig, mens anbefalingen for 13–18-åringer er 1,5–3 timer.
PISA-resultater har satt fart på debatten
Oppropet kommer også kort tid etter nye PISA-resultater som ifølge kildematerialet viser en betydelig tilbakegang for norske elever over det siste tiåret.
Av de 38 OECD-landene som deltar, skal Norge ha den nest største tilbakegangen. Resultatene gjelder blant annet lesing og matematikk.
I kildematerialet blir PISA-resultatene brukt som bakteppe for mobildebatten. De dokumenterer imidlertid ikke i seg selv at smarttelefoner er årsaken til tilbakegangen.
Debatten om barnas digitale hverdag ser uansett ikke ut til å avta. Denne gangen er kravet langt mer omfattende enn anbefalinger om mindre skjermtid: 550 psykologer ønsker at smarttelefonen skal være utilgjengelig fram til myndighetsalder.
