Anne C. Olsen 
Pandemien er nå i en annen fase, men vi må fortsatt leve med koronaviruset. Tirsdag presenterte Helseministeren de nye retningslinjene.
–Vi har tatt tilbake hverdagen. Nå skal vi normalisere hvordan vi forholder oss til og håndterer covid-19. Det betyr at regjeringen i utgangspunktet ikke lenger skal beslutte smitteverntiltak, og at det nå vil være Folkehelseinstituttet (FHI) og kommunene som har hovedansvaret for å gi smittevernråd om covid-19, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
I en pressemelding fra regjeringen presiseres det at god overvåkning, gode planer og vaksinasjon er de viktigste forutsetningene for å leve med covid-19 framover. Målet med håndteringen er å ivareta liv og helse, samtidig som samfunnet holdes åpent og økonomien kan fungere så normalt som mulig.
Rådet om å være hjemme 4 døgn oppheves
TISK-tiltakene er en del av beredskapsplanen, og skal raskt kunne innføres igjen ved behov. Kommunene er bedt om å inntil videre opprettholde beredskap slik at de kan teste én prosent av befolkningen i uken med PCR, og skal kunne oppskalere ved behov.
Vi har høy vaksinasjonsgrad og mange har gjennomgått infeksjon. Det betyr at befolkningen i stor grad er beskyttet mot alvorlig sykdom, og det er derfor mindre behov for tiltak for å begrense smitte. Det spesifikke rådet om å være hjemme i 4 døgn etter koronasmitte oppheves. Fra nå av vil faglige råd overlates til Folkehelseinstituttet.
Kommunene må ha et løpende tilbud, slik at alle som ønsker å starte eller fullføre sin vaksinasjon kan gjøre det.
Om det kommer en fjerde dose er ennå ikke avgjort. I meldingen opplyser Helseministeren at dette vil bli opp til Folkehelseinstituttet (FHI) å anbefale. Det kan også komme en anbefaling fra FHI om en oppfrisknings-dose til de eldste og risikogrupper før vintersesongen 2022/2023.
Helhetlig perspektiv bestemmer, ikke et ensidig covid-19-hensyn
Håndtering av situasjonen skal være målrettet og basert på smittesituasjon, risiko og konsekvenser i samfunnet. Helhetlige vurderinger, inkludert samfunnsøkonomiske vurderinger, skal være utgangspunkt for beslutninger.
–Håndteringen skal ha et helhetlig folkehelse- og samfunnsperspektiv, ikke et ensidig covid-19-perspektiv. God overvåkning, oppdatert kunnskap og god beredskap er viktige forutsetninger for at dette skal fungere, sier Kjerkol.
Helseministeren forteller videre at regjeringen har laget tiltakspakker med nasjonale smitteverntiltak som kan brukes som et overordnet rammeverk ved mulige smitteutbrudd og nye virusvarianter. Det er også laget tilsvarende tiltakspakker på innreiseområdet.
–For å bidra til økt forutsigbarhet og bedre fleksibilitet i håndteringen av pandemien har regjeringen utarbeidet tiltakspakker med smitteverntiltak som en del av beredskapsplanen. Tiltakspakkene gir mulighet til planlegging, dialog og justering av tiltak, sier Kjerkol.