Eivind Skår Ertesvåg 
Da nasjonale nødvarsel ble testet onsdag 11. juni, var det ikke bare sirenene som fikk folk til å reagere. Nok en gang kom meldingen utelukkende på bokmål – og det har fått lederen i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, til å se rødt.
– Jeg synes det er hårreisende, sier Hauge til Bergensavisen.
Testen, som ble gjennomført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret, sendte ut en kraftig varsellyd til alle mobiltelefoner koblet til 4G eller 5G. Tekstmeldingen forklarte at det var snakk om en øvelse, og hvordan nødvarsel vil fungere i en reell situasjon.
Men Hauge mener det er mer enn bare en teknisk test. Han reagerer sterkt på at staten nok en gang velger bokmål som eneste språkform.
– Det er ikke noe problem å forstå verken bokmål eller nynorsk, og det virker som det handler mer om vilje enn evne. At staten velger å ekskludere rundt 600.000 nynorskbrukere i slike meldinger, er ganske amatørmessig.
Ifølge Hauge har nødvarselet blitt sendt ut fem ganger – men kun én gang har det vært på nynorsk. Han mener myndighetene enten burde sende ut meldinger på begge målformer samtidig, eller rullere mellom bokmål og nynorsk.
– De har både teknologien og evnen, men klarer likevel ikke å ta det i bruk. Nynorsk er minst like godt egnet som bokmål.
Myndighetene svarer: – Kan føre til forvirring
BA har forelagt kritikken for DSB. De bekrefter at det teknisk sett er mulig å sende meldingen ut på flere språk, men peker på flere utfordringer:
– Det er opp til avsender (politiet i fredstid) å avgjøre om et varsel skal sendes på flere målformer. Det avhenger også av at man har relevant språkkompetanse tilgjengelig, skriver pressevakten i en e-post.
I tillegg er det ifølge direktoratet en tegnbegrensning som gjør det vanskelig å inkludere flere språk i én og samme melding. De viser også til at tilbakemeldinger fra tidligere tester viser at flere språk i samme tekst kan virke forvirrende.
– Ved varslingsprøven i januar 2024 testet vi tekst både på bokmål og nynorsk. Tilbakemeldingene viste at det kunne skape forvirring.
Debatten om språk i offentlige meldinger er ikke ny, men i konteksten av nasjonal beredskap får den en ny dimensjon. For noen handler det om forståelse, for andre om inkludering og likeverd.
– Klart de kan bruke begge målformer. Det handler om respekt, sier Hauge.