Skolehverdagen for norske seks- og sjuåringer kan bli kraftig endret. Regjeringen vil ha færre fag, vurderer færre skoletimer – og åpner for et minimumskrav til hvor mye tid de yngste elevene skal bruke på lek. Forslagene sendes nå på høring. Målet er at de første endringene skal kunne merkes allerede fra skolestart høsten 2027. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener dagens skole ikke er godt nok tilpasset de yngste barna.
– Vi vil endre første og andre trinn. Det er helt entydig hvor viktig lek er for læring for små unger. Vi vil vurdere et minimumskrav til timetall for lek på de første trinnene, sier hun til Dagbladet.
Vanlige fag kan forsvinne
Regjeringen varslet allerede tidligere i år at den ønsket å se på både færre fag og færre timer for de yngste. Målet ble da beskrevet som en tryggere overgang mellom barnehage og skole, med mer lek og bevegelse.
Et av de største forslagene er å gjøre selve organiseringen av skoledagen annerledes.
I dag møter mange førsteklassinger raskt en skolehverdag delt inn i norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, KRLE, musikk, kunst og håndverk og kroppsøving.
Regjeringen vil nå ha innspill på om fagene på de to første trinnene kan erstattes av bredere fagområder.
Det betyr ikke at barna skal slutte å lære å lese, skrive eller regne. Tvert imot er planen at disse ferdighetene skal prioriteres, samtidig som lek, fysisk aktivitet, sosial læring og emosjonell utvikling får større plass.
Dagens offisielle fag- og timefordeling er fortsatt gjeldende for skoleåret 2026–2027. Utdanningsdirektoratet opplyser at det ikke er gjort slike endringer for inneværende skoleår.
Første klasse kan få nytt navn
Endringene kan bli så omfattende at regjeringen også vil diskutere om «første klasse» fortsatt er riktig navn.
Nordtun viser til at Danmark bruker betegnelsen «nulte klasse», mens Sverige har en førskoleklasse. Regjeringen ønsker forslag både fra skolemiljøene og fra befolkningen.
Tanken er at det første året skal fungere mer som en overgang mellom barnehage og skole.
– Vi ser for oss at det første året skal være et overgangsår, der elevene er på skolen, men blir trygge på læreren, får venner og lærer seg bokstaver og tall, sier Nordtun til Dagbladet.
Planene for første skoleår kan dessuten hente mer inspirasjon fra barnehagens rammeplan og dens vektlegging av omsorg, lek og læring.
Kan også bli færre skoletimer
Regjeringen åpner samtidig for å redusere antallet skoletimer på første og andre trinn.
Hva som eventuelt skal skje med timene, er ikke avgjort. Én mulighet er å flytte flere timer til senere skoleår. En annen er at det samlede timetallet gjennom grunnskolen blir redusert.
Færre skoletimer for de yngste kan bety mer tid på SFO. Nordtun understreker overfor Dagbladet at foreldrene ikke skal risikere at barna plutselig kommer tidligere hjem som følge av endringene.
Elever på 1.–3. trinn har fra august 2026 en individuell rett til 12 timer gratis SFO i uken.
Vil gjøre skolen mer tilpasset seksåringene
Bakgrunnen for arbeidet er blant annet erfaringene etter seksårsreformen, som førte til at norske barn begynte på skolen som seksåringer.
Professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet ledet forskergruppen som evaluerte reformen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hun sier til Dagbladet at mye av det regjeringen nå foreslår, ser ut til å være i tråd med forskergruppens anbefalinger.
Regjeringens uttalte mål er samtidig ikke bare mer lek. Lesing, skriving og regning skal styrkes.
Nordtun mener lek og læring ikke trenger å være motsetninger. Et fag som naturfag kan for eksempel brukes både til praktiske aktiviteter, lek og trening i grunnleggende ferdigheter.
Vi har tidligere skrevet om at nye regler fra august strammer inn skjermbruken for de yngste skolebarna. Også der er målet å gi mer plass til blant annet bøker, bevegelse og lek.
Utdanningsdirektoratet har advart om kort tidsfrist
Det går samtidig fram av materialet Dagbladet har sett at arbeidet med forslagene har skjedd under tidspress.
I korrespondanse med Kunnskapsdepartementet skrev Utdanningsdirektoratet i juni at den korte tidsrammen hadde gitt begrensede muligheter til helhetlige analyser og bred involvering i sektoren.
Nordtun mener på sin side at det er nødvendig å handle raskt. Hun viser blant annet til utviklingen i norske elevers læringsresultater.
Regjeringens forslag er foreløpig nettopp forslag. De sendes på høring før den videre utformingen bestemmes.
Ambisjonen er at enkelte endringer innenfor dagens regelverk skal kunne komme fra høsten 2027. Endringer som krever nye læreplaner eller annet regelverk, kan bli aktuelle fra høsten 2028.
