Internett har kommet frem til to ulike svar på en grunnleggende algebraligning. Det at det er rykende uenighet kommer av rekkefølgen folk løser ligningen i.
Regnestykket har fått mye oppmerksomhet og er også omtalt av Daily Mail.
Moderne ligningsløsninger leder folk til å nærme seg problemet etter PEMDAS – altså Parenteser, Eksponenter, Multiplikasjon, Divisjon, Addisjon og Subtraksjon. Det vil si at man først løser den delen av ligningen som står i parentes(P). Deretter regner man ut eventuelle eksponenter (E) før man løser multiplikasjon eller divisjon (MD). Addisjon løses dernest, og helt til slutt subtraksjon (AS) .
EM og MD anses som like viktige, og når ett av disse parene er alt som gjenstår i en ligning, bør problemet løses fra venstre til høyre.
Men en annen rekkefølge av operasjoner – som dateres tilbake til hvordan algebraligninger ble løst for over 100 år siden – skaper en helt annen løsning på problemet.
Klarer du å se hvorfor svarene er delt i to leire på denne? Prøv å bryne deg på det før du scroller videre til forklaringen som kommer etter regnestykket:

Etter dagens PEMDAS-standarder, er den riktige prosessen for å løse ligningen å starte med å adressere det som står i parentesen.
Altså 1+2 = 3. Dermed blir ligningen 6 ÷ 2(3). Parentesen rundt de tre indikerer at den skal multipliseres med det som kommer før den, så ligningen oversettes til 6 ÷ 2 x 3.
Siden multiplikasjon og divisjon har samme prioritet, bør ligningen løses fra venstre til høyre: 6 ÷ 2 blir 3, noe som gjør at ligningen blir 3 x 3 – og det resulterer selvsagt i 9.
Ni er svaret, men etter gamle standarder for hvordan ligninger ble skrevet, kunne man komme til en løsning på 1.
Ved å følge den gamle metoden vil folk fortsatt adressere parentesen først, noe som resulterte i 6 ÷ 2(3).
Men som Phresh Talwalkar fra puslespillnettstedet Mind Your Decisions mener, kan lede folk til å dele det som er på venstre side av divisjonstegnet altså 6 med summen av det som var til høyre.
Talwalkar sa at han så denne tilnærmingen til rekkefølgen av operasjoner i lærebøker fra 1917.
Etter disse standardene ville folk løse 2 x 3 først, noe som resulterte i 6, og deretter dele 6 på 6, noe som resulterer i et svar på 1.
Et annet problem kan være å følge moderne PEMDAS, men å glemme å løse fra venstre til høyre når operasjoner med samme presedens gjenstår. Dersom man gjøre det, vil svaret også bli 1.