Det har allerede regnet rekordmye flere steder på Vestlandet og i Møre og Romsdal. Nå er beskjeden fra meteorologen at regntøyet neppe kan pakkes bort med det første. Seks målestasjoner satte i løpet av helgen nye septemberrekorder for nedbør på ett døgn. Samtidig ligger lavtrykkene på rekke og rad – og den våte værtypen kan fortsette en god stund.
– Det er ikke uvanlig at det settes slike stasjonsrekorder, men det er jo rekord likevel. Det har aldri regnet så mye på disse stasjonene i løpet av ett septemberdøgn tidligere, sier vakthavende meteorolog Sigrid Marie Vildskog Auganæs til Dagbladet.
Lavtrykkene kommer etter hverandre
Høstvær på Vestlandet er langt fra uvanlig. Det spesielle nå er hvor mye regn som har kommet på kort tid enkelte steder.
Meteorologene beskrev mandag situasjonen med at lavtrykkene kommer «som perler på en snor».
Forklaringen ligger blant annet høyt oppe i atmosfæren. Jetstrømmen ligger nå på en måte som gjør at lavtrykk etter lavtrykk kan bevege seg mot Norge uten de lengre oppholdene med høytrykk man ellers kan få mellom værsystemene.
For folk på Vestlandet betyr det at én våt periode raskt kan bli avløst av den neste.
Det er ikke første gang store nedbørsmengder skaper utfordringer i landsdelen. Da ekstremværet Jakob traff i 2024, skrev vi om de store nedbørsmengdene og faren for både flom og jordskred.
Meteorologen understreker imidlertid at været nå ikke er på samme nivå som de kraftigste ekstremværene. I helgen var det gult farevarsel, ikke rødt.
Kan fortsette til oktober
Det kommer noen pustepauser.
Torsdag ventes det ifølge meteorologen perioder med oppholdsvær på Vestlandet. Men noen varig overgang til tørt og stabilt høstvær ser hun foreløpig ikke.
– Det kommer noe oppholdsvær på Vestlandet torsdag, men foreløpig ser det ut til at den våte værtypen kan vare en stund til, sier Auganæs.
Prognosene peker foreløpig mot at det kan komme et avbrekk rundt 5. oktober.
Det er imidlertid såpass langt frem i tid at prognosen fortsatt er usikker.
Bekymringen ligger i bakken
Det er ikke nødvendigvis én enkelt regnværsdag som skaper de største problemene.
Ifølge meteorologen har det regnet jevnt mange steder i nesten en måned. Etter hvert som jorda fylles med vann, tåler den mindre før nye nedbørsmengder kan få konsekvenser.
Når bakken blir mettet, øker risikoen for skred. Fortsetter regnet, kan også faren for flom øke.
Vestlandet har tidligere opplevd hvor store konsekvenser kombinasjonen av mye vann, skred og vanskelige kjøreforhold kan få. Sosialnytt har blant annet omtalt et kraftig uvær der mer enn 25 veier ble stengt og flere områder i Vestland ble rammet av flom og skred.
Akkurat nå er situasjonen likevel roligere. Da Dagbladet snakket med meteorologen, var det ingen farevarsler på land.
Nytt lavtrykk på vei
Meteorologene følger samtidig nøye med på hva som skjer ute i Atlanterhavet.
Et nytt lavtrykk ligger ved Island og ventes å bevege seg mot Norge i løpet av de nærmeste dagene. Det kan blant annet føre til mer vind på Vestlandet.
Samtidig går landsdelen nå inn i perioden der denne typen vær blir stadig vanligere.
– Nå går vi inn i høststormsesongen, og da kommer det ofte flere våte døgn etter hverandre, sier Auganæs.
Klimaendringene kan gjøre regnet kraftigere
Selve mønsteret med høststormer og lavtrykk er normalt for årstiden. Det som skiller seg ut, er hvor mye nedbør som kan komme på kort tid.
Auganæs peker på klimaendringene som en mulig del av forklaringen på at nedbørsmengdene blir større når fuktig luft treffer Vestlandet.
Når luftmassene møter fjellene, presses lufta oppover og gir mye nedbør. Ifølge meteorologen bidrar klimaendringene til at høststormene blir våtere og kraftigere enn tidligere.
For vestlendingene er dermed beskjeden foreløpig ganske enkel: Det kommer enkelte pauser, men det er for tidlig å legge bort paraplyen.
