Hjem ForbrukerRenta er satt opp: Dette bør du vite før du binder boliglånet

Renta er satt opp: Dette bør du vite før du binder boliglånet

av Elisabeth Skår

Norges Bank har satt opp styringsrenta fra 4,25 til 4,5 prosent. For norske boliglånskunder kan renteøkningen merkes godt dersom bankene følger etter. Da er det nærliggende å spørre: Er tiden inne for å binde renta? Forbrukerøkonomene ABC Nyheter har snakket med mener det viktigste ikke nødvendigvis er å forsøke å gjette hva som blir billigst. Fastrente handler først og fremst om hvor mye du er villig til å betale for forutsigbarhet.

Flytende rente har historisk vært billigst

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 og kjent fra «Luksusfellen», peker på at flytende rente tradisjonelt har vært billigst over tid.

Men det finnes perioder der de som bandt renta har kommet svært godt ut.

Et eksempel er da styringsrenta falt til null under pandemien og fastrentene var svært lave. De som valgte lang bindingstid den gangen, kunne beholde en lav rente også etter at rentenivået begynte å stige igjen.

Det illustrerer samtidig problemet med å forsøke å treffe det perfekte tidspunktet: Man vet først i ettertid hvilket alternativ som faktisk ble billigst.

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 mener fastrente først og fremst passer for dem som ønsker større forutsigbarhet i økonomien. Foto: Sparebank 1

Fastrente kan passe for dem som trenger ro

Gundersen mener fastrente først og fremst er aktuelt for personer som har behov for å vite nøyaktig hvor store renteutgiftene blir fremover.

– De som burde ha fastrente, er de som har behov for en forutsigbar økonomi. At man vet hva man skal betale neste måned, neste år og året etter det, sier han til ABC Nyheter.


Men tryggheten kan ha en pris.

Fastrenta kan ligge høyere enn den flytende renta du har i dag. Dermed kan resultatet bli at du frivillig påtar deg en umiddelbar renteøkning for å slippe usikkerheten om hva som skjer senere.

Dersom rentene stiger betydelig videre, kan avtalen vise seg å være gunstig. Faller rentene, kan situasjonen bli motsatt.

Vi har også omtalt grep boliglånskunder kan ta for å forsøke å få bedre betingelser hos banken.

Du trenger ikke binde hele lånet

Det finnes også en mellomløsning som mange kanskje ikke kjenner til.

Thea Olsen, forbrukerøkonom i Handelsbanken, påpeker overfor ABC Nyheter at det er mulig å dele opp boliglånet og bare binde renta på en del av det.

Da kan du få faste og forutsigbare utgifter på én del av lånet, samtidig som resten følger den flytende renta.


Dette kan være et alternativ for dem som ønsker mer økonomisk forutsigbarhet, men som ikke ønsker å låse hele boliglånet.

Thea Olsen. Foto: Handelsbanken

Husk at du også binder deg til banken

Det er imidlertid en viktig side ved fastrente som bør tas med i regnestykket.

Binder du renta, binder du deg samtidig til avtalen med banken i den aktuelle perioden. Dersom du ønsker å avslutte avtalen før tiden, kan det oppstå såkalt over- eller underkurs.

ABC Nyheter bruker et eksempel der en kunde binder renta til fem prosent i fem år, men ønsker å avslutte avtalen etter to år.

Dersom den aktuelle fastrenta da har falt til 4,7 prosent, kan banken kreve kompensasjon for tapet ved at avtalen brytes. Har renten i stedet steget over den avtalte fastrenta, kan regnestykket gå motsatt vei.

Det betyr at fleksibilitet også bør være en del av vurderingen – ikke bare dagens rente.

Gundersen ville ventet

Til tross for renteøkningen mener Gundersen at det ikke nødvendigvis er tidspunktet for å kaste seg over en fastrenteavtale.


– Det er vanskelig å vurdere på forhånd om fastrente lønner seg. Svaret får man først når bindingstiden er gått ut og man kan regne på det. Men jeg tror ikke tiden er inne for det nå, sier han til ABC Nyheter.

Han peker samtidig på at personer som blir svært urolige av muligheten for nye renteøkninger, kan ha andre behov.

For dem kan forutsigbarheten i seg selv være verdifull.

Det sentrale spørsmålet blir dermed ikke bare: «Hva tror jeg renta gjør?»

Det kan være like viktig å spørre seg selv hvor sårbar privatøkonomien er for nye renteøkninger, og hvor mye man verdsetter å vite nøyaktig hva lånet vil koste fremover.

Små renteforskjeller kan bli store beløp

Renteøkningen viser samtidig hvor mye selv små endringer kan bety når boliglånet er stort.

For et lån på fire millioner kroner vil 0,25 prosentpoeng utgjøre rundt 10.000 kroner i økte årlige renteutgifter før skatt, ifølge regnestykket ABC Nyheter bruker.


Derfor kan det også være verdt å undersøke hvilken rente du faktisk får hos banken, uavhengig av om du velger fast eller flytende rente.

Vi har tidligere skrevet om hvordan selv en relativt liten forskjell i boliglånsrenta kan utgjøre store summer over tid.