Onsdag tok familien et siste farvel med miljøkriger Kurt Oddekalv.
I minneordene som barna senere publiserte på Facebook beskrev de sjokket over å miste faren.
«Takk pappa. Vi tar kampen nå. Sjokket traff oss som lyn fra klar himmel på mandag. Vår kjære pappa dro helt uventet videre til nye jaktmarker.»
Videre skrev de at Oddekalv druknet da han forsøkte å redde datterens hund.
«Tro mot det han elsket døde pappa i forsøket på å redde hunden til vår yngste søster Mathilde, fra å drukne under isen. Hunden «Kompis» ble også med han videre som følge på reisen.»
Onsdag tok familien et siste farvel men miljøaktivisten.
– Pappa var en ekte gigant. Det mest gigantiske var hjertet hans. Der hadde han alltid plass til de som trengte det, og kanskje de som trengte det aller mest, dyrene, sa sønnen Odin Oddekalv Skogen ifølge NRK under bisettelsen.
Det var sønnen Ruben Oddekalv som fant ham. Han forteller at faren flere ganger hadde uttalt at han var livredd for isen.
– Denne isen var «no go» i barndommen. Vi fikk aldri gå på skøyter her. Han har vært veldig klar over hvilken risiko han har utsatt seg selv for.
At han likevel tok risikoen for å redde hunden, sier mye om ham, mener sønnen.
– Det sier det meste. Det er jo dette han har jobbet med i 40 år av livet sitt. Han fikk reise på en måte som var verdig, føles det som.
En venn av Kurt, Ane Monsen Rong, publiserte også noen fine ord om hvordan bisettelsen var:
I dag har jeg, sammen med så masse fine mennesker, tatt et siste farvel med en god venn.♥️ Moder jord hadde pyntet seg i sin fineste stas, når hun nå skulle sende sin største sønn videre. Solen glitret i hennes hvite prakt. Fana Kirke så magisk ut i vintersolen. Seremonien var rørende vakker i et kirkerom fylt av levende lys, mengder med vakre blomster og uendelig med takknemlighet og kjærlighet. ♥️ Tove, Ruben, Odin, Gyda og Mathilde holdt så vakre taler fulle av gode ord og fine minner om far og bestefar som gikk alt for tidlig bort. Presten hadde så fin tale, delte vakre ord fra Lene-Marie og kjærlige ♥️♥️♥️ord fra Elin ♥️ En siste hilsen fra Karin og Sverre ♥️♥️ Det var så rørende og nydelig. Marcus spilte magisk og vakkert. Dette rørte langt inn i sjelen ♥️ Slik Kurt også gjorde. Ut av kirken fikk han med seg «Wish you were here» av Pink Floyd, som så sant var. Vi ønsker du var her ♥️♥️ Utenfor kirken ventet Kurt sin egen hest på han. Hun tok han videre gjennom kirkegården i en vogn fylt med hjorteskinn og som familie og venner fylte med roser. Det var så uendelig vakkert alt. Så hjerteskjærende trist. Så verdig en så stor mann ♥️♥️ Nå skal jeg gråte litt til for deg min venn. Så skal jeg etterpå minnes deg med alt det gode jeg fikk bli med deg på og alt det vittige vi gjorde. Latter og en god klem. Når livet etter hvert går videre, vil vi som var så heldige å ha en del av deg i livet gå beriket videre med litt mer kjærlighet i hjertet. Så skal vi vise deg Kurt at det ikke var forgjeves. Jeg skal gjøre mitt og vel så det. Hvil fortjent i fred. ♥️♥️