Anne C. Olsen 
Den 16 år gamle gutten har skrevet et innlegg i lokalavisa der han tar et oppgjør med fordommene mot rullestolbrukere.
Anthony (16) sitter i rullestol og har CP. Assistenter er en viktig del av hverdagen hans. Han har ikke talespråk, så han bruker et talebrett med tastatur for å kommunisere. Hver uke trener han el-innebandy. Anthony har et liv. Men det er noe han opplever igjen og igjen som frustrerer han: Det er alle fordommene han møter fordi han sitter i rullestol.
Denne frustrasjonen tar han opp i et leserinnlegg i lokalavisa si, Romerikes Blad. Han sier at det som er mest frustrerende med situasjonen hans er å ikke føle seg forstått, og oppleve at han blir sett ned på.
«En gang da jeg og en assistent sto i en heis, så kom det en gammel dame bort som begynte å snakke babyspråk til meg. Jo, jeg sitter i rullestol, og jo, jeg har CP, men jeg er ikke en baby,» skriver Anthony i innlegget.
Her forteller han at det at folk, spesielt eldre, snakker babyspråk til ham er noe som skjer ganske ofte.
«Siden jeg ikke har talespråk, blir det vanskelig å få kunne sagt ifra når jeg havner i sånne situasjoner, så jeg blir ofte bare sittende der og ta imot», sier den unge mannen i leserinnlegget.
Cerebral parese (CP) er en utviklingsforstyrrelse som skyldes en skade i hjernen som har oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen 2 års alder. Cerebral betyr «det som har med hjernen å gjøre» og parese betyr «lammelse». Navnet kommer av at det er bevegelsesvanskene som er det mest synlige kjennetegnet på CP. Ifølge Helse Norge kan CP medføre lærevansker, men det trenger slettes ikke være slik. Det er primært en diagnose som går på bevegelsesvansker.
Anthony går på skole som alle andre 16-åringer. Heller ikke her har det vært uten å bli forbigått og utestengt. Han har opplevd mobbing, ofte fordi folk kun ser rullestolen. Anthony ser at det er ting han nok ikke kan være med på, men som han sier: «Det er mange måter jeg kunne blitt inkludert på».