Eivind Skår Ertesvåg 
Nå går hage-eieren ut i lokalavisa og advarer andre mot tujahekk.
Rune Haukland skulle trimme hekken i penværet. Han hadde på seg kortbukser og t-skjorte, og underveis i arbeidet ble han oppskrapet av tujaen i hagen. To uker etter befant han seg på legevakten i Ski med sår med mye gul verk.
– Jeg hadde fått tuja-saft inni åpne sår. Det var så ille. Det blussa opp, og jeg ble helt rød. Det ble åpne sår med mye gul verk, sier Rune Haukland til Enebakk Avis.
Det Rune neppe var alene om å ikke være klar over, er at tuja faktisk inneholder gule stafylokokker og hissige bakterier.
Rune hadde hørt at gravide eller de med dårlig immunforsvar ikke måtte komme i kontakt med tuja, men tenkte ikke over at han selv måtte beskytte seg under hagearbeidet.
– Jeg visste ikke at det var så alvorlig. Jeg vil advare andre mot å kjøpe tuja, sier han til Enebakk Avis.
Selv bedyrer han at han aldri mer kommer til å kjøpe en tuja igjen.
Etter flere antibiotikakuirer har han blitt frisk etter skrekkopplevelsen i hagen. Men helt bra blir han ikke. Rune har fått stygge arr etter hekktrimmingen. Og han har fortsatt sår på hendene og prikker på beina, og må bruke kortison.
– Det er ikke bra å bruke kortison så lenge, men disse sårene klør så grassalt, forteller han til lokalavisa.
Han har ellers skåret ned det meste av tujahekken, og de få tujaene han har igjen håper han å erstatte med noe annet. Når den trimmes nå, kommer Rune dresset opp i kjeledress, lue og hansker, for å forvisse seg om at huden ikke kommer i kontakt med hekken en gang til.
Saken er også omtalt av Dagbladet. De har vært i kontakt med tuja-ekspert Per Spangen, som jobber ved Norges grønne fagskole. Han forteller avisa at folk med grønne fingrer bør være obs på «tujaens-terror».
– Det er ikke dødelig gift, men den eteriske oljen kan skape hudreaksjoner, og andre problemer rettet mot luftveier og kløe, sier Spangen til Dagbladet.
– Tujaer finner du overalt, det er en veldig populær hageplante som du ofte kan se i parkanlegg. Det er ikke direkte tuja jeg hadde bekymret meg over. Det finnes en rekke andre planter de fleste omgås daglig med ute i naturen som folk kan reagere på ved nærkontakt, sier Spangen til avisa.
Han trekker fram tromsøpalme og kjempebjørnekjeks, som er eksempel på to planter som kan gi brennmerker på huden.