Anne C. Olsen 
En unik inskripsjon med både runer og latinske bokstaver på kirkeveggen i Sønder Asmindrup kirke ved danske Holbæk viser at selv folk i små landsbysamfunn hadde en avansert bruk av skrift i middelalderen. I over 100 år har en inskripsjon forundret eksperter som ikke har klart å tyde skriften – før nå.
Innskriften består av to linjer. Den øverste linjen er skrevet på gammeldansk, som var språket i Danmark under middelalderen. Den er skrevet med runer og allerede i 1909 ble den lest som «Toke tok sølv i lån hos Ragnhild». Men bunnlinjen har så langt vært uleselig for ekspertene. Det er skrevet med både runer og bokstaver.
Nå har imidlertid Nationalmuseets sorenskriverforsker og runolog Lisbeth Imer lykkes med å avkode teksten. Ifølge en pressemelding fra Nationalmuseet er det gjort i samarbeid med Anders Leegaard Knudsen, som er seniorredaktør ved Diplomatarium Danicum – Danmarks Rikebrev, som utgir dokumenter fra middelalderen. Resultatet de to kom frem til åpner for helt nye perspektiver i vår forståelse av middelalderen.
Bunnlinjen viser seg å være en dato: «2. mai i frelsesåret 1210». Dette betyr at den spesielle innskripsjonen på kirkeveggen kan tolkes som et fullstendig gjeldsbevis – altså et juridisk dokument.
– Den er unik i dansk sammenheng og sjelden internasjonal, sier Lisbeth Imer.
Utbredt skriftkultur på landsbygda
Tilsvarende juridiske dokumenter er typisk kun bevart på pergament og fra de aller høyeste sosiale lagene – ofte bare fordi de finnes bevart i et yngre eksemplar.
Den nye oppdagelsen viser at det var en utbredt skrivekultur i middelalderen.
– Til nå har vi nesten ikke hatt kunnskap om hvordan avtaler ble gjort, eller i hvilken grad skrift ble brukt. Vår kunnskap om det har så å si vært i mørket, og det har bare vært noen få og spredte vitnesbyrd om bruk av skrift. Innskriften i Sønder Asmindrup viser at det ble gjort skriftlige avtaler blant det vi må tro var vanlige bønder på et tidlig tidspunkt i middelalderen – det visste vi rett og slett ikke før, sier Lisbeth Imer.
LES MER:
- Elise (8) gjorde historisk funn da hun var ute og lekte i skolegården
- Valpen gravde frem historisk skatt fra 1800-tallet
- Fant ring med metalldetektor – Viste seg å tilhøre historisk person
Anders Leegaard Knudsen påpeker at selv om innskripsjonen er kort og fra et lite sogn ute på landsbygda, så viser den en nokså profesjonell skriving blant menighetsmennene. Han mener det kan sammenlignes med skrivingen som foregikk i kongens kanselli blant fagskrivere.
– Det er virkelig unikt, jeg har aldri sett en gjeldsattest som en inskripsjon før, og det er veldig overraskende at du har blandet to skriftsystemer – runer og latinske bokstaver – og brukt romersk datering, som er litt avansert. De har vært dyktige og behersket to språk, noe som vitner om en viss form for utdanning. Derfor tror jeg ikke forfatteren var en vanlig bonde, men heller sognepresten eller en høyerestående prest, sier Anders Leegaard Knudsen.
I datidens Danmark skrev man ved hoffet vanligvis på latin og med bokstaver, mens kirkeinnskrifter hovedsakelig er skrevet på morsmålet og med runer. Og mens danskekongens dokumenter nesten utelukkende har med statens interesser å gjøre, omhandler innskriften i Sønder Asmindrup helt vanlige bønder ute på landsbygda.
– Nettopp det gjør det så interessant, for det viser at skrift nok var mer brukt og utbredt enn vi ellers har trodd. Gjeldsbrevet er en seriøs bruk av skrift, det var ikke bare et navn som var skriblet på veggen for moro skyld. Det viser at det også foregikk en ganske avansert skriftbruk ute på landsbygda, og det er ikke noe vi har sett så gode eksempler på før, sier Lisbeth Imer.
Få paralleller i verden
Inskripsjonen er så sjelden at det, så langt det er kjent, bare er tre lignende eksempler i verden:
Den ene er fra Fole kirke på Gotland. Der finnes det en tilsvarende innskrift «Dette er kirkeprestenes og menighetenes vitnesbyrd om at Hellvi-beboerne eier rett til å bruke kirkeveien gjennom Lille Foles gård». (Det har tydeligvis vært sterke meninger om hvem som fikk bruke et veistykke!)
I St. Sophia-katedralen i Kiev, Ukraina, er det skrevet en detaljert beretning om salget av et stykke land på veggen.
Og i kirken Saint Panteleimon i Galich, Russland, har prinsens dom i en skyldnersak blitt gravert inn på veggen.
Inskripsjoner på kirkevegger
Inskripsjoner på kirkeveggene er ikke uvanlige i seg selv. Det er utallige bønner og navn, skrevet med både runer og bokstaver, Noen kirkevegger ser rett og slett ut som skoletavler som ingen har vasket av etter dagens siste time.
Og nettopp det vitner om at noe av skriftopplæringen som må ha foregått ett eller annet sted kanskje foregikk i kirken, mener Lisbeth Imer som viser til at gjeldsattesten skiller seg fra disse påskriftene som en seriøs, juridisk tekst.
Hun tror det antagelig har vært lignende gjeldsbevis på flere danske kirkevegger, men ser det som sannsynlig at de forsvant i forbindelse med oppussingen som skjedde under reformasjonen.
Lisbeth Imer synes ellers det er overraskende at det ikke står hvor mye sølv Toke lånte av Ragnhild. Dermed tror hun dette antagelig var en kopi av gjeldsattesten, der originalen kan ha vært skrevet på et trestykke eller annet materiale som ikke lenger er bevart.