Ashley Carter Cash gikk på sitt første AA-møte som 9-åring. Innen hun var 13 hadde hun prøvd de stoffene som var på markedet.
Hun var rusavhengig i to tiår. Nå er hun Ashley rusfri, og deler den sterke historien sin.
– Når jeg ser tilbake på disse indre bildene og minnene fra drikke- og dopdagene mine, føler jeg skam, skyld og anger skylle over meg. Jeg kan ikke annet enn å føle meg trist og angre når jeg glimtvis ser potensialet i de unge øynene på et gammelt fotografi, sier hun i et intervju med Daily Star.
I barneårene håpet Ashley å redde moren fra narkotika, men dessverre falt hun inn i rusfellen sammen med henne. Moren til Ashley var avhengig av crack-kokain og faren var alkoholisert. Dermed ble veien til rus kort for det unge barnet.
På Instagramkontoen sin forteller hun at hun, som en lojal slave av avhengigheten brukte flere tiår på å overbevise seg selv om at hun kom til denne verden som ødelagt, med feil, fordrevet og verdiløs.
«Da livet ble vanskelig, føltes det å unnslippe følelsene mine med narkotika og alkohol som mitt eneste middel til å overleve. Men jo flere stoffer jeg inntok, desto tommere ble jeg til jeg ikke hadde noe annet valg enn å slutte eller dø», forteller Ashley på Instagram.
Å høre henne fortelle om barndommen er sterkt. Ashley var ni år gammen da hun var med på sitt første 12-trinnsmøte i Anonyme Alkoholikere.
– Så lege jeg kan huske, både før og etter det, kjempet foreldrene mine mot alkohol- og narkotikaavhengighet. Og selv etter å ha sett hva det gjorde med familien min, og ha sverget på at jeg aldri ville aldri bli et offer for en så lammende sykdom, begynte erfaringene mine med kontrollerte stoffer begynte da jeg var 12, forteller Ashley.
Hun var bare et barn da hun begynte å eksperimentere med stoff for å slippe litt unna virkeligheten.
Til tross for at Ashley visste at det ville lede til en langsom og smertefull død, fortsatte hun å ruse seg i flere tiår.
Fra Ashley var 14 skulle hun få hjemmeundervisning av moren. Av åpenbare grunner var det ingen undervisning. Kort etter at Ashley fylte 16, ble moren hennes fengslet. Ashley sto helt alene.
– Jeg begynte i det små, med alkohol. Etter et tiår drakk jeg det jeg kunne få tak i. Da jeg var 25 speidet jeg etter slanter i glass som sto igjen etter siste runde. Da jeg var 35 trengte jeg ikke lenger en bar, da var det ikke mer sosial drikking. Jeg hadde blitt mamma og skapdranker, sier hun.
Sett utenfra, så det ut som Ashley gjorde det rimelig bra. Hun var stort sett beruset gjennom 20-årene men jobbet som modell. Men så begynte alkoholmisbruket å synes fysisk.
– Jeg begynte å legge merke til den gulne huden, uendelige blåmerker på ben, knær og armer. Jeg trodde fortsatt at jeg kontrollerte drikkingen min. Men kveld etter kveld hadde jeg blackout, og skadet meg selv, sier hun.
Hun erkjente at hun hadde et problem. På veien dit Ashley er i dag, har det vært mange tilbakefall. Men nå er hun endelig på et sted hvor avhengigheten hennes er under kontroll.
Reisen har hun delte på sosiale medier og i boken «Ballad of a Sick Girl» som nettopp har kommet ut.
For Ashley var det å åpne opp om erfaringene sine på nettet for å hjelpe andre det som måtte til for at hun skulle holde seg edru. Og, hun innrømmer at hun fortsatt savner flaska. Men livet er mye bedre nå.
Ashleys mor klarte også å bryte avhengigheten. Hun ble faktisk sertifisert konsulent for rusmisbrukere.