Mange tenker kanskje på haier som raske, farlige og brutale rovdyr. Men én haiart er noe helt annet: stille, langsom – og nesten ufattelig gammel.
Håkjerringa, også kjent som grønlandshai, kan nemlig bli flere hundre år gammel. Faktisk regnes den som det lengstlevende virveldyret vi kjenner til. En kjent studie publisert i Science anslo at de eldste individene kunne være rundt 392 år gamle, med en usikkerhet på 120 år. Forskerne fant også at arten trolig kan leve minst 272 år.
Kan ha svømt rundt før Grunnloven
Tenk deg en hai som kan ha blitt født før Norge fikk sin grunnlov i 1814. Kanskje til og med før Ludvig Holberg skrev noen av sine mest kjente verk.
Det høres nesten umulig ut, men for håkjerringa er det virkelighet.
Denne arten lever i kalde havområder i Nord-Atlanteren og Arktis. Den er langsom, vokser sakte og holder seg ofte på store dyp. Ifølge Store norske leksikon ble alderen til håkjerringene undersøkt ved å analysere øyelinsene deres med radiokarbonmetoder.
Hos Sosialnytt har vi tidligere skrevet om verdens største dyr. Men når det gjelder alder, er det få skapninger som kan måle seg med denne mystiske haien.
Vokser ekstremt sakte
En av grunnene til at håkjerringa kan bli så gammel, er at alt går sakte.
Den lever i iskaldt vann, har lavt tempo og vokser bare litt om gangen. Det er også anslått at hunner av arten først blir kjønnsmodne når de er rundt 150 år gamle.
Det betyr at en håkjerring kan ha levd i halvannet århundre før den i det hele tatt er gammel nok til å få avkom.
For forskere er dette både fascinerende og bekymringsfullt. Når et dyr bruker så lang tid på å bli voksent, kan bestanden være svært sårbar dersom mange individer dør som bifangst eller fanges før de rekker å formere seg.
Slik fant forskerne alderen
Å finne alderen på en hai er ikke like enkelt som å telle årringer på et tre.
Forskerne bak den kjente studien undersøkte øyelinsene til 28 hunnhaier. I øyelinsen finnes det vev som dannes tidlig i livet og som i stor grad bevares. Ved å bruke radiokarbondatering kunne forskerne beregne hvor gamle haiene var.
Atomprøvesprengninger på 1950- og 60-tallet etterlot et tydelig signal i atmosfæren. Dette signalet kan brukes som en slags tidsmarkør i biologisk materiale. For eldre prøver brukte forskerne karbon-14-metoden.
Resultatet var oppsiktsvekkende: Håkjerringa kunne være mye eldre enn forskerne tidligere hadde trodd.
Et liv i mørket
Håkjerringa lever i et miljø de færreste mennesker noen gang får oppleve. Den kan bevege seg i dype, mørke og kalde farvann, og er kjent for å være en svært langsom svømmer.
Den mystiske livsstilen gjør arten vanskelig å studere. Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om den.
Kan lære oss mer om aldring
Når et virveldyr kan leve i flere hundre år, blir forskerne naturlig nok nysgjerrige. Hva er det som gjør at kroppen holder ut så lenge? Hvorfor ser arten ut til å tåle tidens tann bedre enn de fleste andre dyr?
Nyere forskning forsøker blant annet å forstå hvilke genetiske mekanismer som kan ligge bak den ekstreme levealderen. Forskere håper at slike dyr kan gi innsikt i aldring, DNA-reparasjon og motstand mot sykdommer.
Det betyr ikke at mennesker plutselig kan lære å leve i 400 år. Men naturen kan gi forskerne viktige hint.
En hai fra en annen tid
Håkjerringa er ikke den mest elegante, raske eller berømte haien i havet.
Men den kan være den mest imponerende.
Mens generasjoner av mennesker har kommet og gått, kan én og samme hai ha svømt rolig gjennom det kalde mørket i nord.
Og neste gang noen spør hvor gammel en hai kan bli, er svaret nesten vanskelig å tro:
Flere hundre år.
