Har du noen gang funnet en pakke kjøttdeig helt nederst i fryseren og lurt på om den fortsatt kan spises? Det korte svaret er at frossen mat ikke nødvendigvis blir farlig bare fordi den har ligget lenge. Men smak, konsistens og kvalitet kan bli betydelig dårligere. Og forskjellene mellom ulike matvarer er store. Mens villtkjøtt kan holde seg i over ett år, er den veiledende holdbarheten for kjøttdeig bare tre til fire måneder.
Frysing stopper ikke alt
Siv Borghild Skeie og Hilde Østlie forsker på matrelaterte temaer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Til Godt forklarer de at bakterier ikke vokser når maten er frosset.
Men fryseren kan ikke gjøre dårlig mat god igjen.
– Er det farlige bakterier allerede til stede i matvaren, så kan de overleve i fryseren, selv i veldig lang tid, forklarer Skeie.
Det betyr blant annet at en matvare som allerede har passert «siste forbruksdag», ikke kan reddes ved å legge den i fryseren.
Fett påvirker holdbarheten
Hvor fet matvaren er, har mye å si.
Mat med mye umettet fett kan tape seg relativt raskt fordi fettet gradvis oksiderer og kan harskne. Derfor vil for eksempel svinekjøtt normalt tåle kortere tid i fryseren enn magrere storfekjøtt.
God emballering kan bidra til at maten holder kvaliteten bedre.
Forskerne anbefaler lufttett emballasje til mat som lett oksiderer. Vakuumpakking kan forlenge holdbarheten ytterligere. Bruker du fryseposer, bør mest mulig luft presses ut før posen lukkes.
Det kan også være smart å porsjonere maten før den fryses, slik at du bare trenger å tine det du faktisk skal spise.
Ikke frys kyllingen etter siste forbruksdag
Tidspunktet maten legges i fryseren er avgjørende.
Har kyllingen eller andre lett bedervelige produkter passert «siste forbruksdag», bør de ikke fryses ned for å brukes senere.
Frysing dreper nemlig ikke nødvendigvis sykdomsfremkallende bakterier som allerede finnes i maten.
«Best før» er noe annet. Her handler datomerkingen først og fremst om kvalitet.
Vi har tidligere skrevet om forskjellen mellom «best før» og mat som fortsatt kan være brukbar etter datomerkingen.
Middagsrester bør raskt i fryseren
Også ferdiglaget mat kan fryses.
Men restene bør kjøles raskt ned og legges i fryseren når de er kalde. Forskerne fraråder å fryse middagsrester som allerede har stått fremme på kjøkkenbenken i flere timer.
Mange grønnsaker kan også fryses, men konsistensen kan endre seg. Enkelte bør forvelles først.
Det samme gjelder ost. Den kan fryses, men konsistensen kan bli annerledes etter opptining. Det betyr ikke at den er farlig å spise. Frossen og tint ost kan for eksempel fungere fint i matlaging.
Dette er den veiledende holdbarheten
Hvor lenge maten beholder god kvalitet avhenger både av matvaren, emballasjen og hvor stabil temperaturen i fryseren er.
Her er hele den veiledende listen gjengitt av Godt:
- Brødvarer: 6–7 måneder
- Kaker og søt bakst: 3–6 måneder
- Hele stykker storfekjøtt: 6–12 måneder
- Villtkjøtt: over 12 måneder
- Kjøttdeig: 3–4 måneder
- Lammekjøtt: 10–12 måneder
- Rå kyllingfilet: helst 6–9 måneder
- Kjøttpålegg som skinke og salami: 1–2 måneder
- Mager fisk som sei og torsk: 6 måneder
- Fet fisk som makrell og laks: 3 måneder
- Hvitost: 2–4 måneder
- Ferdigretter og middagsrester: 3–6 måneder
- De fleste grønnsaker: 8–12 måneder
- Bær som jordbær, bringebær og blåbær: 12 måneder
- Iskrem: 2–3 måneder
Listen er veiledende. Forholdene maten ble fryst under, emballeringen og temperaturen i fryseren påvirker hvor godt den holder seg.
Sosialnytt har også tidligere skrevet om hvorfor det kan være lurt å rydde jevnlig i fryseren og bruke opp maten før kvaliteten forsvinner.
Gammel frysemat er ikke automatisk farlig
En pakke som har ligget lenge nederst i fryseren trenger altså ikke automatisk å gå i søpla.
Så lenge maten var trygg da den ble fryst, har vært kontinuerlig frosset og riktig temperatur er opprettholdt, forklarer Skeie at bakterier ikke vokser i maten.
Problemet er snarere hva som skjer med kvaliteten.
Mat kan tørke ut, få iskrystaller og utvikle harsk smak. Derfor kan en gammel pakke teknisk sett være spiselig – uten at middagen nødvendigvis blir særlig god.
