Så mange nordmenn har ikke råd til jul i år

604

Mens julelysene allerede glitrer i butikkene og pepperkakene dufter fra kjøkken over hele landet, ser virkeligheten helt annerledes ut for mange norske familier. En ny rapport fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer tegner et alvorlig bilde: Én av fem nordmenn bekymrer seg for om de i det hele tatt har råd til jul i år. Blant barnefamilier gjelder det én av fire.

Jula – som for mange handler om varme, tradisjoner og fellesskap – kan for andre bli en måned preget av skam, ensomhet og økonomisk stress.

Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, forklarer hvorfor nettopp jula er så krevende for dem som allerede sliter økonomisk.

– Alt skal ganges med tusen i desember. Alt det gode føles enda bedre, mens det vonde føles verre, sier hun.

Frelsesarmeen møter hver dag mennesker som ikke kan skjerme barna sine fra bekymringer. Mange foreldre gjør alt de kan for å holde på magien – selv når lommeboken sier noe annet. Men tallene viser at mange ikke lenger klarer å holde fasaden.

Jula treffer hardest når økonomien svikter

Blant foreldre med hjemmeboende barn svarer hele 24 prosent at de ikke vet om de har råd til jul i år. Og blant dem som allerede har økonomiske utfordringer, gjelder dette to av tre. For noen handler det ikke om å droppe ribbe eller dyre gaver. Det handler om helt grunnleggende ting – som å ha råd til lys, varme, mat og kanskje én liten gave.

Frelsesarmeerens ferskeste måling viser også en annen tendens: Selv om flere nordmenn rapporterer at økonomien deres har bedret seg det siste halvåret, har utviklingen gått motsatt vei for dem som har minst fra før.

Herikstad er tydelig:

– Vi ser ingen bedring fra i fjor, og det bekymrer oss, sier hun.

Følelsene bak tallene: uro, skam og håpløshet

Fattigdomsbarometeret viser at økonomiske bekymringer går langt utover det praktiske. De påvirker helsa, psyken og livskvaliteten. Over halvparten i denne gruppen kjenner på indre uro nesten daglig. Mange opplever håpløshet, skam og søvnløshet – og flere svarer at de føler seg ensomme.

For familier med barn er det ekstra smertefullt: én av seks foreldre sier de føler at de ikke strekker til på grunn av økonomien.

Mange velger nå å kutte i alt som gjør jula ekstra hyggelig – nye klær, gaver, turer, julemat og sosiale aktiviteter. Alt blir nedprioritert når regningene truer i postkassa.

«Dette er noe av det såreste jeg ser»

Én av fem nordmenn planlegger å droppe julebesøk til familie og venner fordi de ikke har råd til å reise. For Herikstad er dette spesielt hjerteskjærende.

– Dette er noe av det såreste jeg ser fordi jula for mange er den ene tiden i året der man har mulighet til å treffe familien sin, sier hun.

For noen handler det om savn, for andre om familiesituasjoner som har endret seg. Mange gruer seg rett og slett – til forventningspress, til stress, til å ikke kunne levere det barna håper på.

En oppfordring fra Frelsesarmeen: Se de som faller utenfor

Jula er ikke bare glitter og gløgg. Den er også en tid for omsorg. Frelsesarmeen oppfordrer folk til å se rundt seg – og ikke glemme at ensomhet og fattigdom ofte er usynlige.

– Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en liten forskjell i noens hverdag, sier Herikstad.

De ber folk vise omtanke der de kan, være litt ekstra varme og kanskje bidra med et smil, en invitasjon eller en hjelpende hånd.

For mange kan det bety mer enn vi aner.