Har du noen gang opplevd noe du ikke helt klarer å forklare?
Et øyeblikk der ting bare… ordnet seg. Der du slapp unna med et nødskrik, eller fant noe du trodde var borte for godt.
For mange er det nettopp i slike øyeblikk tanken melder seg: Var det bare flaks – eller var det noe mer?
Selv i dagens moderne Norge viser det seg nemlig at troen på engler fortsatt lever.
Overraskende mange nordmenn tror
En undersøkelse gjort av Norstat viser at 23 prosent av voksne nordmenn tror på engler. Det er et tall som kanskje overrasker i et samfunn som ellers blir stadig mer sekulært.
Samtidig mener forskere at vi snakker mindre om engler enn før – selv om de fortsatt har en tydelig plass i både tro og tradisjon.
– Kirken må leve med at engler er solid belagt i begge testamenter, men jeg tror vi kvier oss for å snakke for mye om engler i dag, sier professor Magnar Kartveit ved VID vitenskapelige høyskole til forskning.no.
Han peker på at engler i dag ofte har fått en mer ufarlig og nesten «koselig» betydning, der ordet brukes som et kompliment – langt unna de mektige og til tider skremmende skikkelsene vi møter i religiøse tekster.

Fra fryktede budbringere til usynlige hjelpere
I Bibelen hadde englene en langt mer dramatisk rolle enn mange kanskje forestiller seg i dag. De var ikke bare beskyttere og budbringere – de kunne også være redskaper for straff.
Ifølge Kartveit ble englene særlig viktige i en periode der Gud ble oppfattet som mer fjern. Da oppsto et behov for mellomledd, og englene fikk rollen som formidlere mellom det guddommelige og menneskene.
Men denne rollen ble svekket over tid.
Reformasjonen endret alt
Da reformasjonen kom på 1500-tallet, ble mye av fokuset i kristendommen endret. I stedet for mange mellomledd, ble troen mer direkte.
– Luther mente at Jesus alene, gjennom Den hellige ånd, skulle ha rollen som formidler mellom mennesket og Gud. Dermed forsvant alle mellomleddene, som helgener og engler, forklarer teolog og prost Raag Rolfsen i Den norske kirke.
Dette førte til det som ofte kalles en «avfortrylling» av troen – der det overnaturlige fikk mindre plass.
Likevel forsvant aldri englene helt.
Troen lever videre – utenfor kirken
Selv om Den norske kirke i dag er mer forsiktig med å snakke om engler, har troen overlevd blant folk flest.
I enkelte miljøer – særlig i deler av Nord-Norge og blant religiøse grupper – står troen fortsatt sterkt. Men også i mer moderne og urbane miljøer finnes den, ofte i en mer personlig form.
Noen ser på engler som symboler. Andre mener de faktisk finnes.
– Englene er usynlige, åndelige vesener, men de kan gjøre seg synlige for oss, sier pastor Lars Petter Flatøy i Filadelfia menighet i Arendal.
Han forteller at folk særlig opplever dette i situasjoner med sterk frykt, sorg eller nød – øyeblikk der man trenger noe å holde fast i.
De små øyeblikkene vi ikke glemmer
Kanskje er det nettopp derfor troen på engler fortsatt finnes.
Ikke nødvendigvis fordi vi ser dem – men fordi vi opplever ting vi ikke klarer å forklare.
Selv professor Kartveit, som forsker på temaet, har kjent på det. Han forteller om en gang han glemte lommeboken sin på Gardermoen. Da han kom tilbake flere minutter senere, lå den fortsatt der.
Ingen hadde rørt den.
Han ler av det i dag – men innrømmer samtidig at tanken streifet ham.
Var det bare flaks?
Eller var det noe mer?
Mellom tro og tilfeldigheter
I en tid der teknologi og vitenskap forklarer stadig mer av verden rundt oss, finnes det fortsatt rom for undring.
For noen er engler en del av troen. For andre er det en måte å sette ord på det uforklarlige.
Og kanskje er det nettopp det som gjør temaet så fascinerende:
At det ikke finnes ett riktig svar.
Men mange spørsmål.


