Prinsesse Ingrid Alexandra studerer ved Universitetet i Sydney i Australia, og staten dekker inntil 500.000 kroner i året til utdanningskostnader og opphold. Resten betales privat av kronprinsparet. Nå har den totale prislappen igjen satt fyr på debatten om hva fellesskapet skal betale for kongehuset.
Det er ikke selve studievalget som får folk til å sperre opp øynene. Mange synes tvert imot det er positivt at Norges fremtidige dronning tar høyere utdanning og skaffer seg internasjonal erfaring. Men når Australia-oppholdet kobles til høye boutgifter, reiser og omfattende sikkerhet, er det mange som reagerer.
På sosiale medier og i kommentarfelt går diskusjonen nå varmt. For mens noen mener det er helt naturlig at staten bidrar til utdanningen til den som en dag kan bli landets statsoverhode, mener andre at regningen burde blitt tatt fullt ut av familien selv.
Kostnadene får folk til å reagere
Prinsessen flyttet til Sydney i 2025 for å starte en treårig bachelor i samfunnsfag, med fordypning i internasjonale relasjoner og politisk økonomi.
– Jeg gleder meg til å begynne å studere ved Universitetet i Sydney. Det blir spennende å bli student, og jeg gleder meg til å få nye perspektiver på både europeisk og internasjonal politikk. Jeg er sikker på at jeg kommer til å lære mye, uttalte hun i en pressemelding fra Kongehuset før studiene begynte.
Det er Slottet selv som har opplyst at staten dekker kostnader innenfor en ramme på 500.000 kroner årlig, mens utgifter utover dette dekkes privat.
Det er likevel helheten i regnestykket som får mange til å heve øyenbrynene.
Flere reagerer ikke bare på studieplassen i seg selv, men på at et utenlandsopphold så langt hjemmefra også innebærer langt høyere kostnader enn om hun hadde valgt å studere i Norge. Ikke minst er det sikkerhetsopplegget rundt prinsessen som gjør at totalsummen vokser.
Ekspert reagerer på signalet det sender
Kongehusekspert Tove Taalesen er blant dem som mener saken treffer en nerve hos folk flest.
– Det som gjør det unikt, er at det koster mye mer når hun studerer i Australia, fordi hun blant annet har med livvakter som jobber i turnus og flyr fram og tilbake. Jeg synes det er mye reising fram og tilbake. Det er ikke helt vanlig at studenter reiser hjem til jul, påske og sommer, sier hun til Nettavisen.
Hun mener også at timingen gjør saken ekstra betent.
– Jeg synes ikke det er verdt å bruke skattepengene på den måten. Som kongelig handler det om å leve i takt med tiden og folket man en dag skal tjene.
Det er lett å forstå hvorfor akkurat dette vekker følelser. For samtidig som mange nordmenn fortsatt kjenner på dyrtid, høye renter og strammere økonomi, blir ethvert signal om luksus eller særbehandling fort møtt med frustrasjon.
Mange mener hun kunne studert i Norge
Taalesen peker også på at prinsessen hadde hatt gode muligheter til å få en sterk utdanning her hjemme.
– Det hadde kanskje vært lurt å studere litt nærmere, eller i Norge. Mange internasjonale studenter søker seg til Norge fordi vi har et høyt snitt. Er det godt nok for nordmenn flest, så hadde det kanskje vært det for prinsesse Ingrid Alexandra og.
Det er nettopp denne kontrasten som gjør saken så betent: På den ene siden står ønsket om at en fremtidig dronning skal være godt rustet og ha internasjonal erfaring. På den andre siden står spørsmålet mange stiller seg: Hvor mye skal fellesskapet egentlig betale?
En debatt som neppe forsvinner med det første
At prinsesse Ingrid Alexandra tar utdanning, er i seg selv neppe kontroversielt. Men når kongehuset, privilegier og skattepenger blandes sammen, blir reaksjonene sterke.
Og kanskje er det nettopp derfor denne saken engasjerer så voldsomt: Den handler ikke bare om én prinsesse i Australia. Den handler også om hvordan nordmenn ser på monarkiet, forskjellsbehandling og hva som oppleves som rimelig i 2026.
For mange er dette en naturlig investering i Norges fremtidige statsoverhode. For andre ser det mest av alt ut som en regning vanlige folk aldri ville fått hjelp til å betale.
