Eivind Skår Ertesvåg 
Sandra Lyngs fargerike festbluse har satt sinnene i kok. Nå svarer artisten på kritikken – og hylles av mange for å gjøre bunaden litt mer personlig.
Bunaden er for mange en hellig nasjonalskatt – et symbol på tradisjon og tilhørighet. Men i år har det blåst friskt i bunadslivet etter at artist og gründer Sandra Lyng lanserte det hun selv kaller «drømmeblusen».
Det tok ikke lang tid før blusen ble utsolgt fra nettbutikken Lyng Wear – og samtidig raste debatten om hva man «kan» og «ikke kan» gjøre med bunaden.
– Tilbakemeldingene har vært helt overveldende. Jeg ble utsolgt på under 24 timer, sier Sandra til NRK.
På Instagram har hun lagt ut denne videoen av blusen:
Bunad eller festdrakt?
Sandra, som selv er fra Nordland og bærer Nordlandsbunad, kaller blusen sin en festbluse – ikke en erstatning for den originale bunadsskjorta. Likevel mener mange hun tråkker over en grense.
– Det er ille det de holder på med nå. Rett og slett skrekkelig, sier Tove Holzmann, daglig leder i Norske Bunader i Stavanger.
Hun viser til at bunaden er en beskyttet drakt, med bestemte regler for hvordan den skal monteres – og hva som hører til.
– Vil du leke med farger og stoff, så får du heller lage deg en festdrakt, ikke en bunad, sier Holzmann til NRK.
Hos Husfliden i Bodø møter Sandra mer forståelse. Dorthe Hjermind, som har designet den moderne Saltenbunaden, sier at folk må få føle seg vel i sin egen bunad.
– Det er ubehagelig å få spydige kommentarer fordi du har tatt på deg et fargerikt tørkle eller en bluse med silke. Heldigvis bryr færre og færre seg om bunadspolitiet, sier hun.
Heier på både tradisjon og nytenking
Selv understreker Sandra at hun har stor respekt for bunadstradisjonene – og gleder seg over at bunaden nå er på UNESCOs liste over levende kulturarv.
– Jeg heier både på å bevare tradisjonen og på dem som vil tilføre et moderne uttrykk. Det må være rom for begge deler, sier hun.
Og én ting er sikkert: Etterspørselen etter farger og frihet i bunaden er større enn noen gang. Ifølge Sandra har hun fått hundrevis av henvendelser – og ny produksjon av «drømmeblusen» er allerede i gang.
Hva synes du? Er det greit å sprite opp bunaden – eller bør vi holde oss til tradisjonen?