Sanna Sarromaa la ikke fingrene imellom da norske foreldres ansvar ble diskutert i NRKs «Debatten» tirsdag kveld.
Budskapet hennes var krystallklart: Foreldre må tørre å sette grenser – også når barna protesterer.
Utspillet kommer etter nye PISA-resultater som viser en kraftig tilbakegang blant norske elever. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag.
– Det er din forbaskede plikt
I klippet fra «Debatten» retter Sarromaa en svært direkte oppfordring til norske foreldre.
– Det er din forbaskede plikt å ta hånd om barna dine, være streng, sette grenser.
Sarromaa mener altså at foreldrene selv må gripe inn dersom barnas vaner går utover blant annet skolearbeid og lesing.
Og hun bruker et eksempel mange foreldre trolig vil kjenne igjen.
Tar opp gaming på gutterommet
Gaming og skjermbruk ble en del av diskusjonen.
Sarromaa spør hva foreldre skal gjøre dersom de er opptatt av at barna deres skal utvikle seg til noe mer enn det hun svært spisst beskriver som:
– En amøbe som tisser på seg på det der gutterommet, gamingrommet.
Poenget hennes kommer tydelig fram i fortsettelsen: Da må foreldrene være villige til å gripe inn.
Sarromaa mener blant annet at internettet må kunne stenges dersom det er nødvendig.
– Også når det gjelder lesing
Det stopper ikke ved gaming.
Sarromaa trekker også frem to helt grunnleggende deler av skolehverdagen: lesing og lekser.
– Også når det gjelder lesing, og ikke minst når det gjelder lekser. Kutt ut aktivitetene.
Dermed plasserer hun en betydelig del av ansvaret hjemme hos foreldrene.
Det var langt fra det eneste synspunktet som kom frem i «Debatten». Programmet tok opp spørsmålet om foreldrene har skyld i de svake skoletallene, og kunnskapsministeren møtte både foreldre og andre deltakere til diskusjon om resultatene.
Tallene viser en kraftig tilbakegang
Bakgrunnen er alvorlig.
Utdanningsdirektoratet opplyser at norske elevers resultat i lesing har falt med 24 PISA-poeng siden 2022 og hele 60 poeng siden 2015.
I 2015 presterte 15 prosent av norske elever under nivå 2 i lesing. Ti år senere har andelen økt til 34 prosent. Nivå 2 brukes som en nedre grense for ferdighetene elever bør ha for å være godt nok forberedt på videre utdanning og arbeidsliv.
Norge er dessuten blant OECD-landene som har hatt størst tilbakegang i lesing og matematikk siden 2015.
Tallene viser at problemet er reelt. Hva som forklarer utviklingen – og hvor mye av ansvaret som ligger hos henholdsvis foreldre, skole og myndigheter – er nettopp det debatten handler om.
Sarromaa er i alle fall ikke i tvil om én ting:
Foreldrene må også ta sin del av ansvaret.
Se det omtalte klippet fra «Debatten» i videoen nedenfor:
Kilder: NRK «Debatten» 15. september 2026 og Utdanningsdirektoratet.
