Til høsten er Anne-Kat Hærland tilbake i den nye humorgallaen «Ladies night».
Gjennom 2000-tallet var Anne-Kat. Hærland fast gjest på tv-skjermene i de tusen hjem da hun , sammen med Knut Nærum, var fast paneldeltaker i Nytt på Nytt. Gjennom 2000-tallet var Anne-Kat. «overalt». Norge fulgte den rappkjefta komikeren hver fredag kveld.
Hun var en av landets desidert største kjendiser. Så trakk hun seg gradvis ut av rampelyset. Det siste året har hun jobbet som innholdsprodusent i Aller Social Club, hvor hun har podcasten Anne-Kat om 90-tallet.
Nå kommer hun tilbake på scenen. Det melder VG, som viser til en melding fra arrangøren Mikrofonen Event.
Avisa skriver også at Anne-Kat Hærland tidligere har uttalt at hun «heller ville trekke ut neglene med tang enn å stå på scenen igjen». Men i oktober og november er hun altså tilbake på scenen, og hun får med seg blant annet Lisa Tønne (45) og Rigmor Galtung (54).
– Jeg gidder ikke å gå på scenen når jeg ikke har noe å si. Men nå fant jeg ut at jeg har noe å si igjen. Men det er altså bare snakk om fem enkeltstående show i fem ulike byer – og de skjer om et halvt år. Jeg jobber jo med andre ting også, sier Anne-Kat Hærland til VG.
Hun lover imidlertid å fortelle mer når det nærmer seg.
Fikk øyesykdom som 22-åring
I podkasten «Sånn er du» har hun fortalt åpenhjertig om depresjonene hun har levd med i mer enn 20 år.
Da hun var en av våre aller største komikere ante ingen at hun i perioder tok antidepressiver for å stabilisere psyken.
– Det var ikke snakk om en klinisk depresjon, men en kraftig reaksjon på en tøff diagnose som bygget seg opp over tid, har hun uttalt til A-magasinet.
Allerede som 22-åring fikk nemlig komikeren den dystre beskjeden fra øyenlegen: Hun hadde øyesykdommen Retinitis pigmentosa. Det skulle gå mer enn to tiår før hun delte den tunge beskjeden med noen.
Anne-Kat. Hærland er i ferd med å miste synet. Nå er det flere år siden hun åpnet opp og fortalte om sykdommen i et intervju med VG. Men da hadde hun holdt sykdommen skjult i over 20 år.
Hun legger ikke skjul på at denne diagnosen, som trolig ender med at hun blkir helt blind, er tung å leve med.
Tar antidepressiva ved behov
Anne-Kat. forteller at hun opplevde å bli deprimert for første gang i 1992, da hun var 20 år gammel. Hun søkte raskt hjelp, og fikk blant annet foreskrevet antidepressiva. Siden da, har tristheten kommet med jevne mellomrom. Og medisinene tar hun fortsatt, men bare ved behov.
«Jeg merker at det kommer. Det skjer fortsatt, men så vet man jo det, og så tar jeg medisiner. Det funker helt all right. Men det tar litt tid før det funker, og da blir man enda mer trist. Og det er helt grusomt», sier hun.
I podkasten forteller Anne-Kat. at hun gjerne går på medisinene i ett år, for å stabilisere. Når hun er ferdig med en slik runde, kan det gå flere år før tristheten kommer tilbake.
Når depresjonen kommer, får hun en følelse av panikk. Men i dag vet hun at det alltid går over. Det er noe hun har lært etter flere år med depresjoner.
Likevel, på spørsmål om hun noen gang har vurdert å ta livet sitt når hun har vært deprimert, svarer hun «ja».
«Det er bakdøra mi, liksom. Når man er deprimert vil jo de tankene være der. Og det er skummelt hvor fort de blir normalisert oppe i hodet ditt når man er deprimert. Men det å ønske å ta livet av seg, er jo stort sett et ønske om at noe skal forandre seg, ikke det å dø», forteller hun.