in

Nå er kometen som ikke har blitt observert fra jorden på 50.000 år tilbake – du kan se den med det blotte øye

Kjernen av Halleys komet fotografert av romsonden Giotto i 1986 ESA. (Public domain)

Dersom været tillater det vil du fra slutten av januar kunne se noe som ikke har vært synlig med det blotte øye fra jordkloden på hele 50.000 år.

Nasa forteller at den grønne kometen med det noe spesielle navnet «C/2022 E3 (ZTF)» ble ikke oppdaget før 2. mars 2022, da astronomer observerte den fra Zwicky Transient Facility i California. Men i år har den vært mer synlig og kan ifølge Sky News sees med det blotte øye når den passerer på det nærmeste punktet.

Sist kometen var så nær jorden som nå var under steinalderen.


Eksperter sier at de som ønsker å se kometen, men ikke har spesialutstyr for stjernekikking, bør prøve å se etter den mellom den 1. og 2. februar. Forutsatt at været er klart, er det da den grønne kometen vil være aller best synlig på nattehimmelen.

Når kometen passerer jordkloden vil den på det nærmeste punktet være 45 millioner kilometer unna, og man kan se den fra både den nordlige og sørlige halvkule.

NASA har beskrevet kometens sjeldne passering som en fantastisk mulighet til å knytte en personlig forbindelse med en iskald gjest fra det fjerne ytre solsystem.

Når er den beste tiden å se den?

Frem til nå har sikten vært aller best like før daggry. Men når januar går over til februar, vil kometen være best synlig fra kvelden og utover nattetimene.

Kometen vil være på sitt nærmeste og lyseste mellom 1. og 2. februar.

Tipset fra Royal Observatory i Greenwich er at du sjekker når månen kommer opp, slik at du unngår at lyset fra kometen drukner i måneskinn.

For de som har stjernekikkert har kometen vært lett synlig helt siden 12. januar.

Det finnes også flere apper som forklarer hvilke objekter som er på nattehimmelen, deriblant Sky Guide, Night Sky, Sky View og Sky Tonight. Ved hjelp av disse appene kan du få tips om nøyaktig hvor du skal se for å oppdage kometen.

Kometer er frossen gass, stein og støv

Ifølge Store norske leksikon er kometer himmellegemer som består av frossen gass, stein og støv.

På samme måte som planetene i solsystemet, kretser kometene i bane rundt sola – men i enorme omløp. Av den grunn kan det gå svært lang tid før en komet kommer så langt inn i solsystemet at man kan se dem med det blotte øye.

Den romeske filosofen Seneca mente imidlertid at kometer bevegde seg på samme måte som planeter – bare i større baner.

– En dag vil det komme en mann som forklarer hvor kometene reiser, hvorfor de er så annerledes enn andre stjerner, hvor store de er og hva de er. Det skrev Seneca ifølge Dagbladet i det første århundret etter Kristi fødsel.

Den mannen var briten Edmond Halley, som var den første som klarte å kalkulere omløpet til en komet på 1600-tallet. Den såkalte «Halley-kometen» er en av kometene vi kjenner best til – da den nærmer seg jorda hvert 75-79 år.

Stjerneskuddsverm etter Halley

C/2022 E3 (ZTF) er slettes ikke det eneste som har fascinert stjernekikkere i det siste. I fjor var Halleys komet synlig på nattehimmelen. Halleys komet var sist innom det indre solsystemet i 1986, og vil ikke dukke opp igjen før i 2061.

Men ifølge Science Museerne kunne man se rester av kometen på stjernehimmelen i form at stjerneskuddrester som var rester etter Halleys komet. På en alminnelig natt kan man se kanskje seks eller sju stjerneskudd i timen. Men da stjerneskuddsvermen Eta Aquariderne etter Halley dukket opp, kunne man observere opp til 30 i timen. Stjerneskuddsvermen som dukket opp i midten av oktober stammet også fra Halleys passering.

Store norske leksikon skriver at da Halleys passerte i 1986 var den 90 millioner kilometer fra jordkloden.

Lik oss på Facebook
Følg oss på Instagram

Selma blir ny programleder i «Alle mot 1»

Forskere slår alarm: Lakris er livsfarlig