Eivind Skår Ertesvåg 
Frigjøringsdagen i Norge tirsdag 8. mai 1945 er dagen da tyske militære styrker kapitulerte etter at de hadde okkupert landet i fem år under andre verdenskrig.
8.mai 1945 står inngravert i den norske historien som Frigjøringsdagen – dagen da Norge ble frigjort fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Etter fem lange år under nazistenes jerngrep, ble gatene fylt av jubel, tårer og lettelse da nyheten om kapitulasjonen spredte seg.
Foranledningen til Frigjøringen
Den tyske okkupasjonen av Norge begynte 9. april 1940 og fortsatte gjennom de mørke krigsårene. Under okkupasjonen opplevde nordmenn store begrensninger i dagliglivet, inkludert rasjonering av mat og brensel, restriksjoner i ytringsfriheten, og arrestasjoner av motstandsfolk. Mange nordmenn deltok i motstandsbevegelser, mens andre prøvde å opprettholde en viss normalitet i hverdagen.
Veien til Frigjøring
Mot slutten av krigen, da Tysklands nederlag ble stadig mer tydelig, økte spenningen og forventningene i Norge. Sovjetiske styrker hadde allerede frigjort Øst-Finnmark i oktober 1944, noe som ga håp om en snarlig slutt på okkupasjonen i resten av landet. Den endelige bekreftelsen kom tidlig i mai 1945 da de tyske styrkene i Nederland, Nordvest-Tyskland og Danmark kapitulerte til de allierte styrkene.
Feiringen av Frigjøringsdagen
Den offisielle bekreftelsen på frigjøringen ble mottatt med umiddelbare og spontane feiringer over hele landet. I Oslo og andre større byer samlet folkemengder seg i gatene, viftet med norske flagg, sang nasjonalsangen og feiret friheten med tårer og smil. Kong Haakon VII, som hadde vært i eksil i Storbritannia under krigen, ble hyllet som en helt, og hans snarlige hjemkomst ble sett frem til med stor entusiasme.
13. mai står Oslo sentrum i et spesielt lys, preget av forventning og jubel. På Rådhusplassen har en stor folkemengde samlet seg for å feire en etterlengtet begivenhet: Kronprins Olavs hjemkomst etter krigens avslutning. Etter flere år i eksil, er dette en betydningsfull dag for det norske folk og for kongefamilien.
En folkemengde speider etter kronprinsen.
Skipene som brakte kronprinsen og fem regjeringsmedlemmer hjem.
I dagene etter den historiske 8. mai 1945, da Norge ble frigjort fra tysk okkupasjon, ble Universitetsplassen i Oslo et vitne til rørende scener av gjenforening og feiring. Til denne sentrale plassen ankom bussene fylt med fanger fra Grini, Norges største fangeleir under krigen, hvor mange motstandsfolk og politiske fanger hadde blitt holdt fanget av nazistene.
Ettervirkningene av Frigjøringen
Gleden ved frigjøringen var imidlertid blandet med sorgen over tapet av liv og de dype sporene okkupasjonen hadde etterlatt seg i det norske samfunnet. Rettsoppgjøret etter krigen førte til rettssaker mot nordmenn som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten. Samtidig begynte en gjenoppbygging av landet som både var fysisk og moralsk, et arbeid som ville prege Norge i årene som fulgte.
7. juni, en dato allerede dypt forankret i norsk historie som unionsoppløsningsdagen i 1905, fikk ny betydning i etterkrigsårene da den også markerte kong Haakon VIIs triumferende retur til Norge. På denne spesielle dagen kunne Oslo-borgere og tilreisende vitne til et storslått syn på Karl Johan: Hjemmefrontsoldater i marsj som en del av feiringen.
En baldakine ble satt opp på Rådhusplassen før Kong Haakon ankom 7. juni.
Folket strømmet til gatene for å feire frigjøringen.
Frigjøringsdagen i dag
Frigjøringsdagen, sammen med Nasjonal Veterandag, markeres fortsatt hvert år den 8. mai. Dagen er en påminnelse om verdien av frihet og demokrati, samt en ære til de som kjempet for landets frigjøring og til de som fortsatt tjener i forsvaret av disse idealene. Det er en dag for refleksjon over de mørke årene under krigen og en feiring av gleden og lettelsen som fulgte med Norges gjenfødelse som en fri nasjon.