Eivind Skår Ertesvåg 
Det som lå skjult under sand, vann og stein i over tre tusen år, kommer nå til syne. Forskere har gjort to oppsiktsvekkende oppdagelser som gir helt ny innsikt i oldtidens Egypt – både på land og til havs.
Mens forskere i Luxor avslører at tempelet i Karnak ble reist på en øy midt i Nilen, har undervannsarkeologer utenfor Israel gjort et funn som direkte bekrefter en 3.000 år gammel egyptisk skriftrull.
Tempelet som steg opp fra vannet
I hjertet av oldtidens Theben, nær dagens Luxor, står Karnak-tempelet – et av verdens største religiøse byggverk.
Et nytt geoarkeologisk prosjekt har nå avdekket at tempelet opprinnelig lå på en liten øy omgitt av Nilens vann, og at denne plasseringen kan ha vært dypt symbolsk.
– Det er fristende å tro at de egyptiske elitene valgte stedet fordi det speilet skapelsesmyten – høy grunn som steg opp fra vannet, sier forsker Dr. Ben Pennington ved University of Southampton.
Tempelets beliggenhet kan dermed ha vært ment som et bilde på skapelsen, der guden Amun-Ra steg opp fra urvannet og skapte verden.
Forskningen viser også hvordan egypterne aktivt formet Nilen, bygget på gamle elveleier og tilpasset landskapet for å bygge verdens største helligdom.
Mystisk skip funnet – bekrefter 3.000 år gammel fortelling
Samtidig har et annet internasjonalt forskerteam gjort et funn som har sendt sjokkbølger gjennom arkeologimiljøet.
I havet utenfor den forhistoriske havnebyen Dor, på Israels Karmel-kyst, har undervannsarkeologer oppdaget tre skipsvrak fra jernalderen – og ett av dem ser ut til å bekrefte en fortelling fra en 3.000 år gammel egyptisk skriftrull.
I den gamle papyrusteksten «Wenamuns reiseskildring», skrevet rundt 1090 f.Kr., forteller en egyptisk prest om sin reise fra Karnak til Byblos, og om et stopp i Dor – der han ble tilbudt mat og vin, men også ranet for gull.
Nå, over 3.000 år senere, har forskere funnet sporene etter skipet hans.
– Det er et helt unikt funn. For første gang har vi funnet skipsvrak i havet utenfor Dor, som direkte bekrefter beskrivelser i et egyptisk skrift, sier prosjektleder Amir Yurman fra University of Haifa.
Lasten avslører handel mellom Egypt, Kypros og Fønikia
De tre skipsvrakene – kalt Dor M, Dor L1 og Dor L2 – er datert til perioden mellom 1100 og 600 f.Kr.
Funnene inkluderer krukker, amforaer med druekjerner, jernklumper, og et anker med kypro-minoisk skrift. Det vitner om et nettverk av handel mellom Egypt, Kypros og Fønikia – og en høyt utviklet skipsfart allerede i jernalderen.
Spesielt funnet av Dor M peker mot det eksakte tidsrommet Wenamun beskrev – og gir dermed historien fysisk bevis.
Bare en fjerdedel av sandbanken der vrakene ligger er undersøkt, og forskerne venter flere spektakulære funn i tiden fremover.
– Dette endrer vår forståelse av jernalderens handel, og viser hvordan ny teknologi og samarbeid mellom disipliner kan åpne vinduer til fortiden, sier forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Antiquity.
Når myter blir til virkelighet
Både funnene i Karnak og Dor peker mot samme fascinerende konklusjon: Mytene og fortellingene fra oldtidens Egypt var kanskje ikke bare symbolikk – men også forankret i virkelige steder og hendelser.
Et tempel som steg fra vannet. Et skip som forsvant – og nå er funnet igjen.
Etter 3.000 år begynner bitene endelig å falle på plass.