Har du sett en merkelig rød og grønn «hårball» på en rosebusk? Ved første øyekast kan den nesten se ut som en eksotisk blomst eller en del av planten.
Men sannheten er langt merkeligere.
På innsiden kan det nemlig ligge en hel liten samling larver – hver i sitt eget kammer.
Ser nesten ut som en blomst
En leser av forskning.no oppdaget den spesielle utveksten på en rosebusk og lurte på hva han egentlig hadde funnet.
Overingeniør Arnstein Staverløkk ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) kunne raskt avsløre mysteriet.
– Det er en galle på en nyperose som er laget av en liten parasittveps, sier Staverløkk til forskning.no.
Vepsen det er snakk om, er rosegallevepsen Diplolepis rosae. Selve vepsen er bare noen få millimeter lang, men konstruksjonen den får rosebusken til å lage kan bli imponerende stor.
Artsdatabanken opplyser at gallen kan bli på størrelse med en tennisball. Den er gjerne rød og grønn og dekket av torner og hårlignende utvekster.
Dette skjer inne i rosebusken
Historien begynner om våren.
Den lille vepsen legger egg i nye skudd på nyperosen. Deretter begynner plantevevet å vokse på en helt spesiell måte rundt eggene.
Resultatet er den karakteristiske hårete kulen, som kalles en gall.
Forskerne vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan vepsen får planten til å gjøre dette.
En teori er at et stoff påvirker plantevevet slik at gallen dannes.
Små larver har hvert sitt rom
Og her blir det virkelig fascinerende.
Deler man en slik galle på sommeren, kan man se flere små hulrom på innsiden.
I disse lever vepselarvene – hver i sitt eget lille kammer.
– Her kan de feite seg opp på plantevev, skriver forskning.no om larvene.
Når høsten kommer, forpupper larvene seg og overvintrer inne i gallen. På forsommeren kommer de voksne rosegallevepsene ut.
De er små. Artsdatabanken oppgir en kroppslengde på omtrent 3,7–4,6 millimeter for hunnene.
Flere arter kan flytte inn
Som om ikke historien allerede var spesiell nok, kan det også finnes andre beboere inne i gallen.
Andre parasittiske veps kan oppsøke den og legge egg i larvene som allerede befinner seg der.
Dermed kan den lille hårete kulen på rosebusken i enkelte tilfeller romme flere forskjellige arter.
Norsk natur har et overraskende stort mangfold av slike veps. Staverløkk forteller til forskning.no at han har kartlagt rundt 50 arter galleveps i Norge.
Kan bli sittende igjen gjennom høsten
Når sesongen går mot slutten, forandrer gallen utseende.
Den visner, skrumper inn og blir etter hvert brun og vedaktig. Gamle galler kan derfor bli sittende på grenene også etter at bladene har falt av.
Så neste gang du oppdager en rufsete rødgrønn «blomst» på en nyperose, vet du hva du ser på.
Det er ikke en blomst i det hele tatt.
Det kan være et lite barnerom fullt av kommende rosegalleveps.
Kilder: forskning.no og Artsdatabanken.
