Sommeren er høysesong for turer langs sjøen, bading fra svaberg og små stopp ved strender og viker. Men mange nordmenn møter fortsatt skilt, gjerder og sperringer som får dem til å lure:
Har jeg egentlig lov til å gå her?
Nye tall viser at dette ikke er et lite problem. Ifølge Norsk Friluftsliv møtte 1 av 3 på ulovlige gjerder, plakater, privat-skilt på svaberg eller lignende i strandsonen i fjor.
Og enda mer oppsiktsvekkende: Åtte prosent oppgir at de ble jaget, stoppet eller avvist på tur i strandsonen – selv om de fulgte allemannsretten.
Mange blir usikre av «privat»-skilt
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes i utmark, også når grunnen er privateid. Store deler av strandsonen og de fleste svaberg regnes som hovedregel som utmark.
Likevel opplever mange at det settes opp skilt og stengsler som kan gi inntrykk av at området er privat og forbudt.
Det bekymrer Norsk Friluftsliv.
– Allemannsretten er viktig for friluftslivet. Derfor er det alvorlig at så mange møter ulovlige stengsler som kan få folk til å tro at de ikke har lov til å gå der, sier Siri Meland, fungerende generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Tallene kommer fra Natur- og miljøbarometeret, gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Miljødirektoratet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Statskog og Norsk Friluftsliv.
Østlandet topper statistikken
Ifølge undersøkelsen er problemet størst på Østlandet. Der oppgir hele 37 prosent at de har møtt stengsler i strandsonen.
Noen privat-skilt er lovlige. Men Norsk Friluftsliv mener at enkelte grunneiere og hytteeiere setter opp ulovlige sperringer for å holde andre unna områder som egentlig skal være tilgjengelige for fellesskapet.
– Strandsonen skal være tilgjengelig for alle. Når folk setter opp ulovlige gjerder eller privat-skilt, bidrar det til å privatisere områder som egentlig tilhører fellesskapet, sier Meland.
På Sosialnytt har vi tidligere skrevet om debatten rundt utbygging i strandsonen, blant annet da kunnskapsministerens hytteplaner vekket reaksjoner etter tillatelse til bygging bare 11,5 meter fra vannkanten. Slike saker viser hvor betent spørsmålet om tilgang til sjøen kan være.
Ble jaget bort fra tur
For noen stopper det ikke med skilt eller gjerder.
I undersøkelsen svarer åtte prosent at de har blitt jaget, stoppet eller avvist på tur i strandsonen, selv om de fulgte allemannsretten.
Også i skog og mark eller på fjellet har folk opplevd det samme. Der svarte seks prosent ja på spørsmålet.
– Ingen skal bli jaget bort når de ferdes lovlig i naturen. Dette viser at det fortsatt er behov for mer kunnskap om hvilke rettigheter og plikter folk har i naturen.
Det er nettopp her mange blir usikre. For hvor går egentlig grensen mellom privat sone og fri ferdsel?
Dette er forskjellen på innmark og utmark
Hovedregelen er at allemannsretten gjelder i utmark. Det betyr at du kan ferdes fritt i naturen så lenge du viser hensyn.
Utmark er blant annet skog, fjell, myr, sjøområder, svaberg og store deler av strandsonen.
Innmark er derimot områder som hustomter, gårdsplasser, dyrket mark, industriareal og lignende steder der ferdsel vil være til ulempe for eier eller bruker. Rundt hus og hytter finnes det også en privat sone der du ikke kan ferdes fritt.
Miljødirektoratet forklarer at alle har ferdselsrett til fots i utmark, og at dette også gjelder i strandsonen langs sjøen. Samtidig gjelder det ikke ferdselsrett på innmark, bortsett fra noen unntak.
Kort sagt: Du har ikke rett til å gå gjennom hagen til folk. Men et privat-skilt betyr ikke automatisk at du må snu dersom området faktisk er utmark.
Du kan bade – men ikke bruke privat brygge
Allemannsretten gir deg også rett til å bade i sjøen, vann og elver, så lenge du holder rimelig avstand fra bebodde hus og hytter og ikke er til ulempe for andre.
Men det betyr ikke at alt er lov.
Du kan for eksempel ikke bruke private brygger uten tillatelse. Skal du legge til med båt, kajakk eller kano ved en privat brygge, må du spørre eieren. I utmark kan du derimot dra båten eller kajakken på land for en kortere periode.
Det samme gjelder telting. I utmark kan du overnatte ute året rundt, men telt eller hengekøye skal ikke settes opp nærmere enn 150 meter fra bebodde hus og hytter. Skal du bli mer enn to døgn på samme sted, må du ha tillatelse fra grunneier.
Kommunen kan sjekke om skiltet er lovlig
Norsk Friluftsliv understreker at det ikke alltid er lett å vite om et skilt eller gjerde er ulovlig.
Det beste rådet er derfor å sjekke med kommunen dersom du er i tvil.
Kommunene har ansvar for å følge opp ulovlige stengsler i strandsonen. Miljødirektoratet har også egne veiledere for hvordan kommuner kan kartlegge og håndtere slike saker.
Sosialnytt har tidligere omtalt hvordan ulovlige forhold i strandsonen kan bli alvorlig, blant annet da Helene Olafsen og Jørgen Nilsen risikerte kjempebot etter påståtte ulovlige forhold på en strandeiendom.
Strandsonen er for alle
Norge har en unik tradisjon for friluftsliv. Allemannsretten gjør at vi kan gå tur, bade, padle, raste og oppleve naturen – også på steder som eies av andre.
Men rettighetene krever også hensyn.
Vi skal ikke tråkke gjennom hager, bruke private brygger uten lov, forstyrre folk hjemme eller etterlate søppel. Samtidig skal ikke grunneiere og hytteeiere stenge allmennheten ute fra områder der folk faktisk har lov til å ferdes.
Derfor er tallene fra Norsk Friluftsliv en viktig påminnelse før sommeren:
Et «privat»-skilt er ikke alltid fasiten. Og strandsonen er ikke bare for dem som eier hus nærmest vannet.
