Eivind Skår Ertesvåg 
Birgitte Tengs-saken var den første saken Cold Case-gruppen i Kripos tok fatt i da denne gruppen ble opprettet. I dag kom nyheten om at en person er siktet i saken.
I 1995 var den da 17 år gamle Birgitte Tengs på fest på bedehuset. Hun kom aldri hjem. Politiet hadde et bestialsk drap å etterforske.
Nå, mer enn 25 år etter, sier Kripos at mye har gått veldig galt i etterforskningen, og spor har blitt oversett.
– Uriktige analyseresultater tidlig i etterforskningen ble rett og slett en tragedie for etterforskningen, har leder for Cold Case-gruppen i Kripos, Espen Erdal, tidligere uttalt til VG.
En person siktet
Men i dag har en person blitt siktet i saken. Det er VG først til å melde. Den siktede skal være en mann i 50-årene.
– Han har ikke tidligere vært siktet i saken. Bakgrunnen for siktelsen er resultater fra tekniske undersøkelser, sammenholdt med øvrige opplysninger i saken, sier politiinspektør Lars Ole Berge i Sør-Vest politidistrikt i en pressemelding.
Den siktede er ifølge avisen bosatt på Haugalandet, og er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen.
– Det har vært to uavhengige etterforskninger av drapene på Birgitte Tengs og Tina Jørgensen. Det har likevel vært naturlig for politiet å se etter eventuelle sammenhenger. Mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs, var i Stavanger i tidsrommet da Tina Jørgensen forsvant. Dette sammenholdt med andre opplysninger i saken, gjør at han har fått status som mistenkt. Han er avhørt i saken og erkjenner ikke straffskyld, sier politiinspektør Unni Byberg Malmin ifølge NRK.
DNA den beste ledetråden
Å etterforske en så gammel kriminalsak byr på store utfordringer. Vitnene vil ikke huske så mye etter så mange år, og det de eventuelt husker har blitt utsatt for påvirkning. Og etter mer enn 25 år er det heller ikke usannsynlig at både vitner og kanskje også gjerningsperson kan ha gått bort.
Ny teknologi er trolig politiets beste kort i etterforskningen, noe den pensjonerte Kripos-etterforskeren Arnfinn Sandstad tidligere har uttalt seg til VG om.
– Dersom de nye analysene avslører en DNA-profil, kan politiet igangsette et prosjekt for å innhente sammenligningsprøver fra aktuelle personer, og sånn sett kanskje få et treff, har han sagt til avisen.
DNA-materialet som ble sikret i saken har vært godt oppbevart gjennom årene, og at derfor lar det seg gjøre å utføre analyser med god kvalitet nå.
– Det vi forsøker er å nyttiggjøre oss av den teknologiske utviklingen, og forhåpentligvis kan vi lykkes med å få spor som er gjerningsrelevante og som er i stand til å bringe oss et steg videre i etterforskningen, sier politiinspektør Lars Ole Berge, som er påtalefaglig etterforskningsleder for Birgitte-saken.
Han presiserer imidlertid at etterforskningsgruppen foreløpig er best tjent med å holde kortene tett til brystet.
Om man har noen DNA-treff på personen som nå er siktet foreligger det ingen informasjon om.
Hårstrå sendte politiet på villspor
Det ble funnet lange lyse hårstrå i Birgittes hånd. Politiet trodde først de tilhørte drapsmannen, og det første halve året foregikk en klappjakt på en langhåret lys drapsmann.
– Når man lette etter en gjerningsperson som på gjerningstidspunktet hadde langt lyst hår, fulgte man ikke i tilstrekkelig grad opp andre aktuelle personer slik man ellers ville ha gjort, forteller Espen Erdal i Cold Case-gruppen til VG.
I 1995, da Birgitte Tengs ble drept, var DNA-testing helt i startgropa. Og da politiet tok i bruk denne da supermoderne teknologien konkluderte et laboratorium i England med at hårstråene var Birgittes egne.
– Vi kunne se det ganske klart når vi gikk gjennom og analyserte saken, og vi ga da en anbefaling om blant annet å følge opp kandidater som på grunn av de uriktige analyseresultatene, eller av andre grunner, ikke var blitt fulgt opp tilfredsstillende før, sier Espen Erdal til VG.
Kort etter ble politiets søkelys rettet mot Birgittes fetter, og flere som tidligere var utelukket som følge av det feilaktige hår-resultatet, heller ikke nå ble undersøkt grundig med henblikk på eget alibi.
Fetteren som først tilsto etter ukesvis i isolasjon og kontroversielle avhørsmetoder, ble senere frikjent.
Under Cold Case-gruppens redegjørelse i 2016, anbefalte de at fetterens tilståelse ikke skulle legge føringer for videre etterforskning av saken.