Anne C. Olsen 
Faren til Siv Jensen opplevde aldri å se datteren mange imponerende milepæler i politikken – men hun tror at han ville vært litt stolt av henne.
Da Siv Jensen gikk av som FrP-leder, kom nok det som en stor overraskelse for mange.
– Vendepunktet var da mannen til lillesøsteren min døde av kreft. Det var et forferdelig tungt tap for oss alle. Vi var veldig glade i Nicolai. Men dagen etter begravelsen måtte jeg reise til Arendal og delta i en partilederdebatt. Det er noe av det verste jeg har gjort tror jeg. Jeg husker ingenting fra den debatten.
Det forteller Siv Jensen i podkasten «Abid og Nadia: Skyld og Skam» der hun intervjues av tidligere politikerkollega Abid Raja og hans kone, psykologen Nadia Ansar
Hun hadde kjent på litt slitasje allerede, men svogerens tidlige død ble vendepunktet.
– Jeg bestemte meg for at livet er for kort til å jobbe seg i hjel, til å være så mye borte fra de man er glad i, til å ikke få med seg høydepunkter i familielivet eller venners liv. Det var så mange situasjoner der jeg var, men var jeg der egentlig?
Artikkelen fortsetter etter bildet.
En ting som ofte kommer frem i intervjuer med den tidligere topp-politikeren er at familen er veldig viktig for henne.
– Jeg var så utrolig glad i moren min, og det er jeg fortsatt. Jeg er så glad for at hun fortsatt er sprek og oppegående. Jeg snakker jo med henne minst en gang om dagen, forteller hun.
Også søsknene hennes, en bror og en søster, har hun mye kontakt med. Faren, Tore Jensen, døde så alt for tidlig.
– Jeg var bare 20 år. Og selvfølgelig er det fryktelig å miste noen som står deg nær uansett når i livet det skjer, men man forventer jo ikke å miste faren sin når man kun er 20. Nå er det mer enn 30 år siden, men jeg savner han fortsatt. Ikke på samme måte som for 30 år siden, men gjennom hele mitt voksne liv har jeg tenkt på ham og alt jeg skulle delt med han, sier Siv i podkasten.
Hun tror faren ville vært stolt av henne og det hun har fått til. Siv Jensen er den finansministeren som har sittet lengst sammenhengende siden parlamentarismen ble innført i Norge.
– Man vet ikke hvor lenge man har dem man er glad i. Og det var også en av grunnene til at jeg sluttet med politikk. Jeg ville ikke gi avkall på mer. Jeg var for mye fraværende, for mye opptatt.