Forrige uke fikk Kari Aspeggen den telefonen alle dyreeiere frykter. Hennes elskede katt Lasse, en åtte år gammel Savannah, hadde blitt påkjørt rett utenfor hjemmet sitt.
Kari forteller at hun fikk beskjed fra Holmestrand Dyreklinikk om at Lasse var kjørt ned. Han ble funnet hardt skadet i en småvei med 30-sone, like ved huset deres.
– Min umistelige, helt unike katt, en katt som ikke er «bare en katt». Han var intelligent, snill, lojal og min aller beste venn, skriver Kari i gruppen Dyr savnet / funnet i Holmestrand.
Det var tydelig at bilen hadde kjørt altfor fort. Enda verre: Sjåføren stanset aldri.
Skadene var så alvorlige at Lasse måtte sendes videre til Evidensia Dyresykehus i Oslo. Der fikk han intensiv behandling.
En CT-undersøkelse viste heldigvis ingen indre skader, men hodeskadene var omfattende: Brudd i hode og kjeve, mulig hjerneskade og et øye som måtte fjernes.
– De stabiliserte ham den første natten, og jeg kunne bare sitte der og trøste ham. De fantastiske dyrepleierne forlot ham aldri, skriver Kari.
Planen var flere store operasjoner, med påfølgende lang og smertefull rekonvalesens.
Etter nøye vurdering innså Kari at kampen ville bli for brutal for Lasse. Hun tok den hjerteskjærende avgjørelsen om å la ham slippe.
«Du og jeg har sagt alt som er å sies hver eneste dag når vi har smilt til hverandre og vekslet disse langsomme blunkene med begge øyne, som betyr kjærlighet. Nå kan du gå til ditt folk, dine forfedre. Når min tur kommer, skal jeg finne deg igjen», var hennes siste ord til Lasse.
I innlegget retter hun også en stor takk til de som stanset og hjalp katten, til Holmestrand Dyreklinikk, til taxisjåføren som kjørte alt han kunne til Oslo, og til de ansatte ved Evidensia som kjempet for å redde ham.
– Takk til Lasse for livet ditt. Jeg vil savne deg så lenge jeg lever, for din make vil aldri finnes, avslutter hun.
Historien om Lasse rører mange dyreeiere, og er en påminnelse om hvor dypt båndet mellom mennesker og dyr kan være.
