«Kompani Lauritzen» har kommet i ny drakt denne høsten. Istedenfor kjendiser er det unge mennesker med ulike utfordringer som utsettes for knallharde prøvelser på Setnesmoen. En av dem er Iris Lian.
Iris var åpen fra dag en om sine psykiske utfordringer. Den sosiale angsten var naturlig nok hemmende i møte med en rekke andre deltakere, ledere og tv-produksjon.
– «Hva faen er det jeg har gjort nå? Her sliter man med sosial angst, prøver å holde seg unna mennesker, men likevel melder seg på noe sånt?» Det var de første tankene som gikk gjennom hodet mitt da jeg fikk vite at jeg fikk være en av de 12, som fikk delta på dette. Det å bare gå på butikken har vært en stor utfordring. Man våkner kanskje på morgenen og skal gjøre seg klar til å dra, men kommer seg ikke av gårde før butikken nesten stenger, trøtt og sliten etter dagens kamp. Det føltes rett og slett bedre ut å legge seg hjemme alene, enn å være ute blant folk, forteller Iris Lian på Instagram og forteller videre at hun var i ferd med å trekke seg før det i det heletatt begynte.
– Det ble en skikkelig utfordring og møte opp til innspilling, dagen i forveien kastet jeg opp å ville bare trekke meg. Men så slo tankene inn: «det var over 3000 søkere og jeg er blant en av de som får være med, ikke faen at jeg skal trekke meg. Jeg får heller bare takle angsten når den kommer og kjempe mot den.» Jeg er evig takknemlig for den innstillingen jeg hadde der, skriver Iris.
Mange kjenner seg igjen
Åpenheten til Iris har vist seg å treffe svært mange mennesker. Det er så mange som sliter med de samme problemene som hun selv.
– Selv forteller Iris at hun får meldinger fra mange mennesker som takker henne for åpenheten.
Jeg vil bare allerede takke for alle tilbakemeldinger jeg har fått angående episoden i går. Det er alt fra foreldre som har barn som sliter, folk som sliter selv og folk som bare vil heie oss frem. Til dere der ute som sliter med psykisk helse, uansett hva grunnen måtte være, så husk at det blir bedre til slutt. For noen kan ta flere år, og kanskje kortere tid for andre. Men det blir bedre. Jeg lover. Snakk med noen om det. Ikke hold det for deg selv, som jeg har gjort i så mange år, for da smeller det plutselig en dag. Slik det gjorde for meg under innspilling. Får så vondt i hjertet mitt av at det er så mange som kan relatere til det. Innboksen min er alltid åpen om du trenger noen å snakke med, skriver hun i et innlegg på Instagram.
Trakk seg fra programmet
I torsdagens episode valgte Lian å trekke seg fra TV-programmet, til tross for at befalet prøver å få henne til å bli. I dag angrer hun på avgjørelsen.
– Jeg trakk meg fordi jeg følte meg helt tom og at jeg ikke hadde mer å gi. Jeg følte jeg ikke hadde energi til én dag til. Når jeg ser tilbake på det nå så angrer jeg, men der og da virket det som det riktige valget. De andre sa at jeg kom til å angre når jeg kom hjem og fikk kreftene tilbake. Det hadde de rett i, sier hun i følge Se og Hør.
Ny jobb
Etter at «Kompani Lauritzen» var ferdig forteller 27-åringen at hun tok grep for å endre livsstil. Nå har hun fått seg ny jobb, i forsvaret! Der skal hun jobbe som kokk.
– Jeg som aldri skulle ha noe med Forsvaret å gjøre da jeg dro fra Setnesmoen, sier hun til Se og Hør og fortsetter:
– Det var egentlig det å gå i grønt jeg ikke ville gjøre mer, fordi det var veldig tøft og mye tyngre enn jeg hadde sett for meg. Men da jeg fikk tilbudet om jobben som kokk så måtte jeg takke ja. Jeg synes det er veldig kult.
Hun forteller på Instagram at deltagelsen i «Kompani Lauritzen» har gitt henne mer selvtillit.
– Jeg kom ut av dette som en mye sterkere person, og føler nesten det er litt «synd på hun lille jenta» som sitter på Setnesmoen. Hun har det vondt, men stopper ikke å kjempe. Takk til produksjonen, befalet og 11 av de vakreste menneskene jeg kjenner 🤍.
Iris at også skrevet et innlegg på Instagram hvor hun takker for tiden hun fikk i programmet.
– Jeg har brukt det siste døgnet på og komme meg etter gårdagens episode. Jeg tenker at selv om det er små skritt i gangen, er det veldig frustrerende å ikke klare øvelsene. Det er skuffende, og helt klart noe jeg kommer til å være i lang tid fremover. Samtidig, så var det ikke det jeg meldte meg på for. Jeg meldte meg på for å utfordre den sosiale angsten. Nei, jeg var ikke tøff nok til å hoppe fra 14 meter og heller ikke isbade i 2 grader. Men jeg var faen meg tøff nok til å stille opp på leir, bli kjent med 11 helt fantastiske mennesker, befalet som aldri mistet troen på meg, produksjonen og resten av de rundt. Jeg er stolt av meg selv for å ha vært så åpen, ærlig og satt et ansikt på psykisk helse/sosial angst å angst generelt – DET skal ingen få ta fra meg.