Eivind Skår Ertesvåg 
I 2024 ble det registrert rekordhøye temperaturer både på land og i havet, noe som har fått forskere og miljøvernere til å slå alarm.
For første gang oversteg den globale gjennomsnittstemperaturen 1,5 grader over det førindustrielle nivået, en milepæl som understreker alvoret i klimaendringene vi står overfor. Det skriver Meteorologisk institutt.
– Ekstremhendelser i havet er en viktig og potensielt farlig del av klimaendringene, sier Cecilie Mauritzen, oseanograf og klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Marine hetebølger: Havets ekstremvær
En betydelig faktor bak denne temperaturøkningen er de marine hetebølgene som har rammet verdenshavene. Disse fenomenene, som innebærer unormalt høye havtemperaturer over lengre perioder, har økt i både frekvens og intensitet. I løpet av sommeren 2024 befant over 40 prosent av havoverflaten seg i en slik ekstremtilstand, sammenlignet med normalt 10 prosent.
– De som virkelig varer lenge og har de største temperaturavvikene kan gi utslag på den globale temperaturutviklingen. Dette skjedde i 2023 og 2024, fordi det var ekstreme, langvarige hetebølger både i Stillehavet og Atlanterhavet, forklarer Mauritzen.
Konsekvenser for økosystemer og værmønstre
De marine hetebølgene har vidtrekkende konsekvenser. Økosystemer i havet, som tareskoger og korallrev, er spesielt sårbare. For eksempel har tap av tareskog i Nord-Norge blitt knyttet til overfiske av rovfisk som steinbit og kysttorsk, noe som har ført til oppblomstring av kråkeboller.
I tillegg kan marine hetebølger føre til økt forekomst av lakselus, noe som påvirker oppdrettsnæringen negativt.
Varmere hav bidrar også til hyppigere og kraftigere tropiske sykloner, stormer og andre ekstreme værhendelser. Dette skyldes at høyere temperaturer øker fordampningen, noe som igjen fører til mer nedbør. Sommeren 2024 ble den våteste i Norge siden målingene startet i 1901, med hele 35 prosent mer nedbør enn normalt.
– Hvis vi definerer hetebølger ut ifra dagens klima vil vi se at det blir flere og mer intense marine hetebølger i fremtiden, sier Mauritzen, og forklarer at dette er fordi havtemperaturen selv er i endring på grunn av klimaendringene.
– Når middeltemperaturen øker – øker ekstremtemperaturene. Da vil sjansen for marine hetebølger også øke.
Havnivåstigning og havforsuring
Når havet varmes opp, utvider det seg, noe som bidrar til havnivåstigning. I tillegg smelter iskapper og isbreer, og smeltevannet som renner ut i havet øker volumet ytterligere. En rapport fra Norsk klimaservicesenter (2024) viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning som følge av global oppvarming.
Havet tar også opp cirka en fjerdedel av all karbondioksid (CO₂) vi slipper ut i atmosfæren. Dette fører til havforsuring, som skader organismer som koraller, skalldyr og plankton. Fra 1800-tallet og fram til i dag har pH-verdien i overflatevannet i gjennomsnitt sunket fra 8,2 til 8,1, noe som tilsvarer en økning i surhet på 26 prosent.
Disse utviklingene understreker behovet for umiddelbare tiltak for å redusere klimagassutslipp og begrense global oppvarming. Forskere advarer om at uten betydelige kutt i utslippene, vil vi se en økning i både frekvens og intensitet av marine hetebølger, med alvorlige konsekvenser for både miljøet og menneskelige samfunn.