Eivind Skår Ertesvåg 
En ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser store forskjeller mellom barn med innvandrerbakgrunn og resten av befolkningen. Hele 42 prosent av innvandrerbarn lever i fattigdom – mot fem prosent blant andre barn i Norge.
Tallene fra rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge – Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025» viser at utfordringen ikke bare rammer barn som har flyttet til Norge. Også barn som er født og oppvokst her, men med innvandrerforeldre, er utsatt. 26 prosent av disse lever i vedvarende lavinntekt.
IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn peker på at fattigdom kan sette dype spor:
– Vi vet at barn som lever i fattigdom har økt risiko for lavere karakterer, frafall i skolen og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne. Foreldrene oppgir også at barna i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter og har dårligere helse, sier Rieber-Mohn.
Arbeidsledighet og utenforskap
Selv om integreringen på mange områder går fremover, viser rapporten at arbeidsledigheten er fire ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen ellers. Hele 23 prosent av unge innvandrere står uten jobb eller utdanning – et tall som bekymrer ekspertene.
At begge foreldre er i arbeid trekkes frem som nøkkelen til å løfte familier ut av fattigdom. Men mange opplever barrierer som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet.
Føler seg norske – men ikke fullt ut akseptert
De fleste barn av innvandrere føler seg som en del av det norske samfunnet. Hele 9 av 10 oppgir at de føler seg integrert. Likevel er det bare 7 av 10 som føler seg akseptert for den de er.
– Barn av innvandrere født og oppvokst i Norge tar utdanning, deltar i arbeidslivet og føler seg norske. De gjør alt «riktig» – likevel oppgir de oftere enn andre at de har opplevd diskriminering, at de i mindre grad føler seg akseptert av samfunnet og de har lavere tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, sier Rieber-Mohn.
Tilliten er spesielt lav til politiet, Stortinget og det politiske systemet. Norskfødte med innvandrerforeldre er også blant de med lavest valgdeltakelse.
Lyspunkter i utviklingen
Selv om tallene er dystre, peker mange piler i riktig retning. Flere barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, flere ungdommer fullfører videregående skole, og stadig flere tar høyere utdanning. Faktisk tar 48 prosent av norskfødte med innvandrerbakgrunn høyere utdanning – mot 39 prosent i resten av befolkningen.
Rieber-Mohn mener dette er et tegn på at arbeidet nytter, men at det fortsatt er langt igjen.
En utfordring for hele samfunnet
Rapporten viser tydelig at fattigdom, utenforskap og diskriminering fortsatt er store utfordringer. Spørsmålet er hva Norge som samfunn kan gjøre for at alle barn – uansett bakgrunn – skal få like muligheter.