Eivind Skår Ertesvåg 
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at konsumprisindeksen (KPI) økte med 3,6 prosent fra februar 2024 til februar 2025.
Dette er en markant oppgang fra januar, hvor tolvmånedersveksten var 2,3 prosent.
En betydelig faktor bak denne økningen er strømprisene. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie var 7,1 prosent høyere i februar i år enn på samme tid i fjor. Fra januar til februar 2025 steg strømprisene med hele 12,6 prosent, mens de i samme periode i fjor falt med 5,2 prosent.
Matvareprisene øker kraftig
Matvareprisene har også bidratt til den økte inflasjonen. Fra februar 2024 til februar 2025 steg prisene på matvarer med 7,6 prosent. Spesielt har sjokoladeprisene hatt en markant økning på 24,2 prosent i samme periode, noe som er den høyeste årsveksten målt noensinne.
Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energipriser og avgiftsendringer, steg til 3,4 prosent i februar, opp fra 2,8 prosent i januar. Dette er høyere enn Norges Banks mål på 2 prosent og over deres forventning på 2,7 prosent.
Rentekutt i fare
Norges Bank hadde tidligere signalisert et mulig rentekutt i mars. Imidlertid har den uventede økningen i inflasjon ført til at flere økonomer nå stiller spørsmål ved dette.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets uttaler til DN at «rentekuttet i mars er definitivt avlyst» og mener Norges Bank må revurdere sine planer.
Også sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken uttrykker bekymring:
– Det spøker for videre rentekutt. Norges Bank har undervurdert prispresset helt klart, sier han til Finansavisen.
Den globale økonomiske situasjonen, inkludert økt proteksjonisme og handelskonflikter, kan også ha en innvirkning på inflasjonen i Norge.
– Det er ikke annet å si enn at Norges Bank har en inflasjonsutfordring. Prisveksten for både importerte varer, og norskproduserte varer og tjenester, ligger godt i overkant av Norges Banks prognoser, sier sjeføkonom Maris Honsholt Hov i Handelsbanken til Nettavisen.
For norske forbrukere betyr høyere inflasjon at prisene på varer og tjenester stiger raskere enn forventet. Dette kan redusere kjøpekraften og påvirke husholdningenes økonomi negativt. Samtidig kan usikkerhet rundt rentenivået skape utfordringer for de med boliglån og andre kreditter.