Anne C. Olsen 
Probiotika er levende bakterier i mat og drikke som antas å være bra for å opprettholde en sunn bakteriebalanse i magen.
Den naturlige bakteriefloraen i magen blir påvirket av flere faktorer, blant annet maten vi spiser, bakteriene rundt oss og stress. Dette skriver melk.no.
En ubalanse i bakteriefloraen kan gi økt risiko for ulike mageproblemer, blant annet diaré og forstoppelse.
Probiotika ser ut til å både kunne forebygge og gjenopprette en slik ubalanse, og kan derfor tenkes å beskytte mot mageproblemer.
Ut fra et føre var-prinsipp anbefaler Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) at kritisk syke unngår mat og drikke med probiotika. Barn under 3 år kan gjerne bruke produkter med probiotiske bakterier, som Biola og BioQ, men de bør holde seg til ett glass om dagen. Dette begrunnes med et føre var-prinsipp.
1. Yoghurt
Yoghurt er en av de beste kildene til probiotika, ifølge Healthline. Yoghurt er laget av melk som har blitt fermentert av probiotika, hovedsakelig melkesyrebakterier og bifidobakterier.
Men husk at ikke all yoghurt inneholder levende probiotika. I noen tilfeller har de levende bakteriene blitt drept under behandlingen.
Men dersom du velger gresk yoghurt eller yoghurt naturell får du en yoghurt med aktive eller levende kulturer.
2. Kefir
Kefir er en fermentert probiotisk melkedrikk. Den lages ved å tilsette kefirkorn til ku- eller geitemelk.
Kefirkorn er ikke korn fra åkeren slik hvete og bygg. Kefirkorn er kulturer av melkesyrebakterier og gjær som ligner litt på blomkål.
Ordet «kefir» antas å komme fra det tyrkiske ordet «keyif», som betyr å føle seg bra etter å ha spist.
3. Surkål
Surkål er finstrimlet kål som har blitt fermentert av melkesyrebakterier. Det er en av de eldste tradisjonelle matvarene og er populær i mange land, spesielt i Tyskland og Øst-Europa.
I tillegg til sine probiotiske egenskaper er surkål rik på fiber, vitamin C og vitamin K. Den har også høyt innhold av natrium og inneholder jern og kalium.
Det finnes både pasteurisert og upasteurisert surkål – pass på at du velger den upasteuriserte om du vil ha i deg probiotika. Pasteuriseringsprosessen dreper nemlig probiotika.
4. Kimchi
Kimchi er en fermentert, krydret koreansk tilbehør. Kål er vanligvis hovedingrediensen, men den kan også lages av andre grønnsaker.
Kimchi er smaksatt med en blanding av krydder, for eksempel røde chilipepperflak, hvitløk, ingefær, løk og salt.
Kimchi laget av kål er rik på vitamin K, riboflavin (vitamin B2) og jern.
Større norske butikker har begynt å selge kimchi, som ofte brukes til svinekjøtt. Men man kan spise Kimchi til det meste av kjøtt og fisk.
5. Miso
Miso er et japansk krydder som lages ved å fermentere soyabønner med salt og koji (en type sopp).
Miso kan også lages ved å blande soyabønner med andre ingredienser, som bygg, ris og rug. Denne pastaen brukes oftest i misosuppe som er en populær frokostrett i Japan.
Miso er en god kilde til protein og fiber og inneholder også mye vitamin K, mangan og kobber. Flere studier indikerer at kvinner som spiser mye miso har redusert risiko for både brystkreft og slag.
6. Kombucha
Kombucha er en fermentert svart eller grønn te.
Denne populære teen er fermentert av en vennlig bakteriekoloni og gjær. Kombucha som er sært populært i Asia har også kommet i norske butikkhyller.
7. Pickles (sylteagurker)
Pickles er agurker som har blitt konservert i en løsning av salt og vann. De fermenterer ved hjelp av sine egne naturlige melkesyrebakterier. Det er denne prosessen som gjør dem sure.
Sylteagurker er en god kilde til sunne probiotiske bakterier. De har dessuten få kalorier og er en god kilde til vitamin K. Men husk at sylteagurk også har en tendens til å ha høyt saltinnhold.
Merke at sylteagurk som lagres i eddik ikke inneholder levende probiotika.