Anne C. Olsen 
Et japansk forskerteam har klart å kunstig generere hårsekker i laboratoriet – det kan være godt nytt for de mange som gjerne skulle hatt en fyldigere manke. Metoden de har brukt kan antagelig en eller annen dag i fremtiden brukes for å dyrke andre organer og tenner.
Rundt 75 prosent av menn i vår verdensdel rammes av arvelig hårtap. For mange er det en psykisk belastning.
Arvelig hårtap, som er det som rammer de aller fleste som mister hår, kalles androgen alopeci på fagspråket.
Et japansk forskerteam fra Universitetet i Yokohama har ifølge klart å generere grupper av hårsekker på laboratoriet. Eksperimentene kaster lys over hvordan hårsekker utvikler seg – noe som i neste instans kan gi nyttig viten i behandling av hårtap.
Studien som er omtalt av Good News Network er publisert i Science Advances.
Forskere dyrket de fullt modne hårsekkene med lange skaft i en petriskål ved å bruke en teknikk som innebærer å lage hudorganoider – altså bittesmå, enklere versjoner av huden.
Siden vi ikke vet så mye om mekanismene rundt utvikling av hårsekker, har ikke hårsekker blitt reprodusert og dyrket i et laboratorie tidligere.
– Organoider viste seg å være et lovende verktøy for å belyse mekanismene i hårsekkmorfogenese in vitro [red anm: utvilkingen av hårsekker i laboratorieskåler], sier Tatsuto Kageyama, ved Yokohama-universitetet i Japan.
Ved å bruke to typer embryonale celler (red. anm. fosterceller) utviklet teamet hårstrå med nesten 100 prosent effektivitet.
Organoidene produserte fullt modne hårsekker med en lengde på omtrent 3 mm etter 23 dagers dyrking.
Etter hvert som hårsekkene vokste kunne forskerne overvåke dannelse av dem og pigmentering. Det har kastet et nytt lys over hvilke kjemikalier som faktisk er involvert i hårvekstprosessen. Da forskerne tilsatte et medikament som forsterket melanin, som er et naturlig pigment, ble det for eksempel sterkere farge.
Ved å transplantere organoidene klarte forskerne å oppnå regenerering med gjentatte hårsykluser.
Resultater vil også kunne være relevante for andre organsystemer, og kan bidra til at vi bedre forstår hvordan fysiologiske og patologiske prosesser utvikler seg.
Teamet planlegger nå å optimalisere organoidkultursystemet, altså kulturene av hårsekker, sitt ved å bruke menneskelige celler.
– Vårt neste skritt er å bruke celler fra menneskelig opprinnelse, og søke om utvikling av legemidler og regenerativ medisin, sier studiens medforfatter, professor Junji Fukuda.
Videre utvikling på dette kan åpne døren for å utvikle behandlinger for håravfall. Og ettersom hvert hårstrå er et bitte lite organ, kan de samme prinsippene en eller annen dag i fremtiden antagelig brukes til å dyrke erstatningstenner, eller andre organer.