Anne C. Olsen 
Elisabeth Hartz Braathen sikter på startstreken blant den internasjonale skiskyter-eliten. Om vi faktisk får se henne der, er det langt fra en selvfølgelighet. Men 19-åringen har allerede demonstrert at det tilsynelatende umulige er mulig: Frem til i fjor sommer var hun lam fra livet og ned.
Da Elisabeth Hartz Braathen våknet 10. mars 2020, hadde hun ingen følelse fra livet og ned. Den da 17 år gamle jenta som skulle bli best i verden på ski var lam.
Idrettstalentet gikk på skigymnas på Geilo. Hun måtte få hjelp til å komme seg til legevakten. Derfra bar det til sykehus. Her får hun sjokkbeskjeden: Hun er lam.
– Jeg husker ingenting fra de dagene, sier Elisabeth til VG.
Hun skulle bli best i verden i skiskyting, og så lå hun lam på sykehuset.
Da hun snakket i telefonen med venninna og moren etter å ha fått beskjeden og hørte seg selv si ordene kom gråten. Det var da det gikk opp for henne hvilken beskjed hun hadde fått.
– Det gikk et par dager før det raknet for meg også. Da må jeg ærlig innrømme at det raknet godt, sier moren som samtidig som datteren fikk livet snudd på hodet, måtte prøve å stå rakrygget i det.
Akeulykke
Bakgrunnen var en ulykke i akebakken noen uker før. Den førte til at Elisabeth ble lagt inn på intensiven med kraftig hjernerystelse, og skulle ligge i et mørkt rom i seks uker.
Hun hadde ikke vondt i hodet, og ble der én dag. Det førte til at hun den marsmorgenen i 2020 våknet med noe som kalles blandet motorisk dissosiativ lidelse.
Langrenn.com skriver at hun etter flere undersøkelser fikk den svært sjeldne diagnosen «kronisk mental lammelse». Utsiktene til å kunne gå igjen var ikke-eksisterende.
Ødela skulderen
Elisabeth begynte med paraidrett. Og ganske nøyaktig ett år etter at hun var blitt lam over natten, gikk det galt igjen: I skiheise på Beitostølen skled hun ut, mens den høyre armen ble hengende igjen. Skulderen ble ødelagt.
I dag ser Elisabeth tilbake på denne tiden som den mørkeste av de mørke.
– Jeg måtte ha hjelp til alt. Altså, absolutt alt, forteller hun til VG.
Det som var det aller mørkeste ble likevel det som skulle føre til en løsning. Elisabeth ble introdusert for Feelgood, en treningsmetode der motoriserte treningsmaskiner går av seg selv. Dermed fikk Elisabeth bevegelse i hele kroppen selv om hun var lam fra livet og ned og i tillegg hadde en høyrearm som var ute av drift.
Tror mirakelet skyldes treningen
Men i fjor sommer skjedde mirakelet: Elisabeth reiste seg fra rullestolen.
Noen uker tidligere kunne hun for første gang stramme den øverste delen av leggen.
– Det var en vanvittig opplevelse, ikke minst mentalt. Det var jeg som beveget beinet, ikke en fysioterapeut, sier hun til Langrenn.com.
At hun nå kan gå på egne bein, tilskriver hun Feelgood.
– Det er ingenting jeg elsker mer enn skiskyting. Ja, annet enn venner og familie, så klart. Men den idretten betyr alt for meg, sier Elisabeth til Langrenn.com.
Så hva skjedde egentlig? Det nærmeste man kommer et svar er at nervene alltid har vært der, men at hjernen ikke forsto det.
Stilte til start på Simonstranda
Lørdag 11. februar sto Elisabeth på startstreken på et renn igjen. Målet er fortsatt å se hvor god hun kan bli. Hun tror fortsatt hun kan nå toppen.
Samtidig understreker hun at det er langt fram til en toppidrettskarriere fra der hun står i dag.
– Det var flere som inspirerte meg underveis på min vei til å kunne gå igjen. De motiverte meg til å gjøre det lille ekstra for å nå mine mål. Jeg ønsker nå å gjøre det samme for andre ved å dele min historie, sier Elisabeth på hjemmesiden sin.